Anelilles univers

Kjærlighet til livet

2011-10-19T16:49:00.000-07:00

Noen ganger opplever vi at livet tar en rå og brutal vending. Og det er dessverre noe vi alle må igjennom en eller flere ganger i livet. For en måned siden traff denne brutaliteten Espen og meg, da vi mistet en av våre nærmeste i familien. Hvem og hvorfor spiller ingen rolle. Jeg ønsker å skrive dette innlegget som en hyllest, en hyllest til livet og til guttas rolle i mitt liv når kriser skjer.

Vi tar så altfor ofte livet og hverdagen for gitt. Meg sjøl inkludert. Og det å 'leve i nuet' har blitt en klisje uten sidestykke. Så skjer det noe brutalt og det eneste man ironisk nok klarer, er nettopp det å leve i nuet. For det er det eneste man orker å forholde seg til. Lammet står vi tilbake, og veit ikke hvor vi skal vende oss. Jeg vendte meg til gutta våre de to første ukene. Mine elskede guttær. Og det er det lureste jeg har gjort. For det jeg fant hos de, var ikke bare den ubetinga kjærligheten, de viste meg selve livet midt oppi alt annet.

De viste meg at gleden finnes midt i sorgen, at det er lov å føle glimt av den, at det er lov å minnes de gode tinga. Gå på stier jeg husker vi gikk, se blomster, trær og de sprakende høst-trærna som gir meg gode, trygge og fine minner. Kjenne været på kroppen, la vinden og styrtregnet hamle opp med følelsene mine. Kunne humre av Evin som får helt krampe fordi han blir litt våt og kald på potelotene. Og det var dette jeg forholdt meg til. I to uker. Kun dette. For bikkjer kan ikke annet enn å leve i nuet. De veit ikke om noe annet. De forventer ikke at du skal forklare, de lurer ikke på hvorfor jeg er lei meg eller sliten. De bare er. De er der for meg. De hjelper meg med å opprettholde rutinene med turer og mating. For jeg må jo. Jeg MÅ sleppe de på Sletta og bli tvinga til å se at de beiner lykkelige nedover som om ingenting har skjedd. Jeg blir rett og slett tvinga til å smile, og tvinga til å føle at veit du hva : det er helt fullstendig lov!! Midt i sorgen, den bunnløse sorgen så viser Evin, Linus og Tutten at det er lov til å puste. Om det så bare er i 10 minutter.

Bikkjer spør ikke hvorfor, de går ikke rundt å lurer på og er redd for å si noe feil, de er ikke stressa for at de ikke stiller opp nok, eller om de gjør de riktige tingene. De bryr seg ikke om man sørger 'riktig' eller ikke. De bare er.

De er der.... for meg ... med en trang til å vise meg glede, at den fortsatt finnes, og at det er lov å føle på den tross alt. Og at livet er her og nå.

Bursdagsgutten Evin

2011-09-08T21:14:00.000-07:00

Da har vår elskede Evin akkurat fylt 8 år! Det er for meg rimelig uvirkelig. For det vil da si at det er 5 1/2 år sia han kom til oss. Mye har skjedd siden det. Han har fått to brødre og høns opp igjennom åra. Fra å være aleine med oss, Monsen og Miller, så har han gått fra å være relativt rolig, til å bli en stolt flokkleder og en skikkelig lekegutt. Sjøl synd jeg det er litt stress at han har blitt 8... det er liksom så gammalt føler jeg.. føler at det går feil vei.. Men jeg veit at det er mange gode år igjen framover, så egentlig er det fullstendig grunnløst å tenke sånn.

Så med det, gratulere så mye vår Elskede vakre Evin!

Evin 3 1/2 år og rimelig nyinnfløtta på Bruket. Jeg husker at det er Espen som tok det bildet og sendte til meg fordi jeg var på leirskole med elevene mine. Og stakkars ekstremt lydige Evin blei satt i langline ute fordi Espen var så redd for at han skulle løpe ut på gata. Mens når jeg var hjemme så gikk han alltid løs. Espen er jo søt også.

Så etter ett år dukka den første broren hans opp. Han var litt skeptisk til å få en valp døttanes inn i livet sitt, som syns på bildet, men de blei raskt uadskillelige og har kosa seg i hverandres selskap siden. De leker sammen, sover sammen og spiser sammen. Og ettersom jeg har skjønt så er Tutten fortsatt yndlingsbroren til Evin.

Etterhvert, da Evin var 6 år, så dukka det jaggu opp en lillebror til!! Denne gangen skjønte Evin fort at dette var en mye staere og mer frampå bror, så de var til tider litt i tottene på hverandre. Men det skal sies, at for en storebror å være så er han utrolig omsorgsfull. Så fort en av de andre er borte/lagt seg i et annet rom, så tasser han rundt og leiter helt til han har spora opp både Tutten og Linus. Han roer seg ikke ordentlig før flokken hans er samla.

Så hadde vi jo kattunger til oppflasking her ei stønn, og Evin stilte opp som bare det. Han krevde å ligge ved siden av buret om natta, og da jeg prøvde å fløtte det ut i stua, ja da blei Evin stående og pipe. Det er helt utrolig!!!

Så igjen, gratulere så mye. Jeg veit ærlig talt ikke hva jeg skulle gjort uten Evingutten min. Han gir en så oppriktig, betingelsesløs og varm kjærlighet at det egentlig er umulig å beskrive. Han er tøff, lydig, ekstremt kjælen heeele tia, han er mild, god, omsorgsfull og sta. Og ikke minst, min hjertegutt som får meg igjennom hverdagen. Selvfølgelig elsker jeg alle gutta mine like høyt, men det er noe helt spesielt med Evin. Han er den første bikkja jeg noen gang har hatt. Og han fortjener å bli feira stort på bursdagen sin!

Til slutt et bilde av hvordan veldig mange kvelder blir tilbragt her hjemme. Og her er Evin lykkeligst, for han har nemlig vinni over brødrene sine i kampen om kos i sofaen. Rare gutten vår.

Deilig seinsommer

2011-08-08T19:33:00.001-07:00

Og plutselig var seinsommeren her. Begriper ikke hvor sommeren blei av. Men nå starter min yndlignstid, så for meg er det bare kos.Jeg er og blir et evig høstmenneske. Kunne sleppe gutta ut om morran og kjenne den friske kalde lufta. Gå i skauen og omringes av sprakende farger og lukta av våt jord. Ta på seg lag på lag med klær og jobbe ute i sola, eller gå tur i regn og sidevind. Jeg elsker når naturen skifter og været viser sin styrke. Vi har hatt en deilig sommer her på Bruket, men nå er jeg klar for at hverdagen vender tilbake, og ting slutter å flyte så. Rart det der... til syvende og sist liker vi alle her at det er litt system i ting. Siste ferieuke nå før høsten er i gang med nye utfordringer og nye muligheter.

Vi har beskjært bjørkene langs gjerdet nå. Endelig! Stor jobb, men deilig å jobbe sammen ute og ta det i eget tempo. Så kom jeg hjem dagen etter og da hadde Espen finni ut at han kunne lage agilityapparater til gutta av avkappet. Så tenkt, så gjort. Vi har prata mye om det at det hadde vært gøy å få lagd det sjøl, siden å kjøpe sånt utstyr er forferdelig dyrt. Og det blei så kult! Da blir det trening for gutta, og spesielt lille Rødtass som trenger å få ut myyye energi.

Deilig å kunne gå ut i hagan å hente inn så mange roser jeg bare vil. Selvom det i år er mye mindre enn i fjor pga det evige regnværet.

Etter mange turer på hytta så har det blitt mye makrell. Nå har vi over 40stk i fryseren og veit nesten ikke åssen vi skal rekke å spise opp alt. Så kom jeg på at jeg kunne lage mat til gutta av det. Så nå har jeg meget omstendelig beina ut makrell, putta det i blenderen og etterpå hatt i ris. Så nå veit jeg eksakt hva gutta mine får i seg. Og ikke minst så er den kortreist og økologisk! Proppa med proteiner, B- og D vitaminer og omega 3 og 6. Risen regulerer magen dems, og de hiver seg over maten. Alt av beinrester og avkapp går til Monsen og Miller. Her demonstrert ved at Monsen bader i makrell i den syvende himmel.

Nye sofaer og ommøbelering i stua. Deilig.

Jeg hadde samla inn all plasten til gjenvinning og Linus så sitt snitt til å ødelegge alt mens jeg ikke var i nærheten... så da var det bare å starte på nytt igjen... Flott!! Men egentlig litt sjarmerende også om jeg skal være helt ærlig.Gode gutten min.

Vår elskede hytte.

Sommer på Bruket

2011-07-22T01:53:00.001-07:00

Da skriver vi slutten av Juli på kalenderen, og livet har stort sett gått sin vante gang her på Bruket de siste månedene. Det har vært vekslende vær, noe som har gjort at vi har vært mye hjemme. Men noen turer til Farris, hytta og i skauen har det blitt. For gutta har det vært fryktelig lummert og varmt, og både Evin og Linus syns det var en god idè å starte full røyting i begynnelsen av juli. Evin blei kjapt ferdig, men Linus er sta og holder fortsatt på med pelsterror i huset. Det sjukeste er at det ikke syns at han har mista bokstavelig talt en bærepose med under-ull... Men godt er det for de å bli kvitt det i varmen.

Det er veldig uvant for gutta når mor er vekk over lengre tid. Så her en dag, etter at jeg hadde vært borte i kanskje 30.min, så fant de ut at det går sikkert fortere om vi legger oss foran utgangsdøra...

Når været har vært som det har vært i sommer så er det ikke annet å gjøre enn å aktivisere seg sjøl inne. Det har vært så skiftende her, at vi ga opp til slutt. Dager med bøttende regnvær, dager med overskya og bevrende lummerhet, og innimellom strålende sol. Minst av det siste... Så gutta har blitt gode på å akseptere at det blir litt innetid. Og hva er vel bedre enn å leke 'førstemann til å spise opp broren sin' ?

Espen har vært endel på Farris aleine. Mest for å teste den herlige og perfekte nye båten vår. Så jeg venta til alt var tipp topp. Både båten, været og vannet. Vi tok, i tradisjon tro, med gutta, grill, mat og badetøy. Reiste ut på vår faste øy og kosa oss helt til sola gikk ned. Det var utrolig varmt den dagen og gutta storkosa seg. Linus var mer i vannet enn på land. Etter ei god stønn så oppdaga vi at Tutten var søkk vekk. Det er en liten øy, og vi hadde hørt om han hadde detti i vannet. Men etter en lang stund med leiting så begynte vi å bli urolige... Jeg mener, åssen er det mulig å miste en bikkje på øya?? Så vi leita og kikka og langt oppe og gjemt i lyngen ser vi to svarte ører som stikker rett opp. Jeg knakk sammen i latter! Han så så utrolig dum ut! Og som jeg sa til Espen så er det jaggu godt den bikkja har stå-ører hvis ikke hadde vi ikke sett han. Og Tutten var såre fornøyd med å ha finni seg en deilig og avkljøende plass med full oversikt. Jeg ler hver gang jeg ser det bildet. Man skal leite hardt for å se han der oppe.

Mor er sliten og varm og har lagt seg i piggen i båten for å kjøle seg og hvile. Noe som var ekstremt lett med 3 glovarme pelser som masa om oppmerksomhet... Endte med at jeg ga opp og hoppa i vannet isteden.

Mens vi venta på at grillen skulle bli klar så var tia inne for et deilig bad. Linus hadde allerede vassa rundt i en times tid, delvis sammen med Tutten. Evin liker IKKE vann, så han hoppa opp på dekk av seg sjøl, og videre opp til høyeste punkt på båten. Der sto han til vi bar han ned og tvangsavkjølte han i vannet. Han sto stiv som en stokk og så eksepsjonelt dum ut. Og det gjorde ikke saken noe bedre at broren hans vassa rundt og spruta.

Så for oss er ingen sommer komplett uten en deilig tur på Farris med vår lille familie.

Våååååååår!!

2011-05-06T16:18:00.000-07:00

Endelig er den her for fullt. Våren vi aldri trodde skulle komme. Vi har hatt 3 uker med strålende sol, og varmegrader opp i 22 i sola. Vidunderlig!! Mye har skjedd de siste ukene, så skal prøve å gi en kjapp update.

Vi gikk deilig kveldstur i går. Jeg valgte å utforske den gamle runda vår som går herfra og bort til Nordlia. En tur på noen km. Det er glimrende løstrening for Tutten, og han blir flinkere for hver gang. Plutselig dukka det opp et pinnsvin i veien. Første jeg har sett i år, og jeg digger pinnsvin. Gutta beina bort og jeg så for meg et amaras av hopping og bjeffing. Men til min forundelse så bråstoppa de, forholdt seg helt rolig og sto bare og snusa. Så Hr.Pinnsvin blei stående uten å rulle seg sammen eller hvese. Utrolig rart å se på. Så gikk det opp for meg at vi har jo to pinnsvin her i hagan, men jeg trudde ikke gutta huska det. Men tydeligvis. I fjor sommer var det fast rutine her etter tur å beine inn i gården, snuse seg kjappest mulig fram til Hr.- eller Fru. Pinnsvin, og hilse på de. Gutta er så herlige. Så da blei det et lite gjensyn på tur i går.

Da er endelig tia inne for full spiring av frø inne. I år har jeg sådd erteblomster 8bildet), gresskar, blomkarse, prestekrage og basilikum. For meg er det å se frø bli til planter noe av det vakreste jeg veit om. Og snart skal rubbel og bit plantes ut.

Ellers kooooser vi oss i sola og jeg har begynt å så frø ute og Agda er som vanlig meeeget aktiv på å 'hjelpe' til. Hu hakker og sparker og holder på. Gutta, eller Linus, er også kjempe'flink' til å hjelpe til. Han har en større tendens til å stå OPPÅ ALT jeg driver med, og til tider.... tro meg.... jeg KLIKKER!!! Han er nå så utolig sta!! Halvannet år og kjempeklar for å vise at han er stor gutt med egne meninger. (Akkurat som vi ikke veit det fra før av. haha ) Han er ikke agressiv eller har noe voldsomt tenåringstrasskjør. Men noe så ekstremt oppmerksomhetssjuk. Og det blir liksom litt vanskelig å plante med en bikkje som setter seg oppå hullet jeg har gravd. Ja også det å spise kugjødsel er veldig viktig. Hahaha. Men han er verdens herligste og slepper unna med det meste, og stort sett hjelper det når jeg dytter han vekk. Evin er også som vanlig veldig interessert, men han er mer på å sette seg I BEDET etter å ha gravd seg en fiiiin grop. Tutten holder seg mer unna. Han ligger stort sett på den faste plassen sin ved gjerdet og bare venter på at noen skal komme forbi\noen han hører prate og eller f.eks bittelittegrann rasling i bladene i skauen. Alt for å ha en unnskyldning for å bjeffe! Espen sa det her om dagen 'Vi kommer til å bli kåra til verdens verste naboer snart' Jeg må jo bare le av sirkuset her.

Monsen og Miller er en kjapp tur innom for å sjekke ståa og spise litt.

Endelig kan vi kose oss i Vestmarka igjen. Kilometer på kilometer med skau. Her er vi på hemlistien vår. Gikk igjennom bloggen her og så at sist jeg tok bilde av de her var i oktober 2009, dagen før vi henta Linus. Men vi har selvfølgelig tråla området MYE etter dette. Og det beste med dette området av Vestmarka er at det finnes ikke folk her. Så gutta kan sleppes, inkl. vår råtass av en ungbikkje, så virkelig får kjørt seg. Og siden de ikke er jaktbikkjer, så er de ikke så mye som inne på tanken en gang om å skulle oppsøke ville dyr. Så derfor tør jeg sleppe de.

Damebesøk... Det er lenge sia hu har stikki av hjemmafra og kommet hit, så det var stooor stas. Det tok hu ca 2 sekunder å oppdage elgbeina som gutta har dratt med seg hjem fra skauen, så jeg regner med at vi ser hu igjen snart. Tutten gikk rundt her og leita etter hu i en time etterpå, søte gutten min.

Første blomsterbukett fra hagan. Primula, Kuleprimula og Forglemmeiei.

Mange oppgaver har ført til mange deilige timer og dager ute for oss. Mannen min river ned utegården til tuppene. De bruker den aldri da de går fritt hos oss, og den har fått rimelig hard medfart i vinter.. Så da fikk han ut litt frustrasjon, og jeg får større hage. Vi håper på å utvide tuppegjengen vår i løpet av mai med noen Silkehøns. Så jeg vurderete å beholde utegården siden det da blir kyllinger, men det er nok unødvendig. Vi kan evt. bare sette opp en liten innhegning foran døra på hønsehuset fram til de er store nok til å utforske verden.

Silkehøns ser så fantastisk dumme ut. Så de passer perfekt inn på Bruket. http://1.bp.blogspot.com/_Hp8svOf9ORo/Slunx_PYPOI/AAAAAAAABEI/v263GXKUtGM/s400/IMG_6259_edited-1.jpg

Etter en lang dag ute så er det deilig å kunne slappe av sammen med Espen og gutta, og nyte synet av bålet mens mørket faller på. Hverdagslykke.

Ja da er jeg i gang med oppussingsprosjekter igjen. Første ut var denne benken som var helt fullstendig nedslitt etter mange år ute. Rusten og helt grå trengte den virkelig et løft. Nå er jeg veldig glad i gamle møbler som er både slitt og slitne, men denne benken var rett og slett bare nitrist. Så med noen strøk maling på treverk og smijern, så blei det en skikkelig gla'benk. Oppdrag fullført.

Plutselig dukka Linus, selvfølgelig var det han, opp med to svære bein fra skauen. Jeg fikk sjokk!!! Etter mye diskusjon med venner, så har vi igrunn kommet fram til at det må være fra en relativt ung elg. Så nå har gutta tyggebein til krampa tar de. Her illustrert ved Tutten i salig lykke.

Lykke på jord for mor. Jeg har lengta etter dette i en eeevighet. Og hvem andre enn Evin stiller opp i år også som fast gartnerassistent. Dere som har fulgt oss noen år veit at dette skjer hver sesong på Bruket. Og jeg ler like mye hver gang. Fatter og begriper ikke hans fasinasjon for hage. Men han slekter vel på mora si...

Tunsberg, mitt Tunsberg.

To ganger de siste ukene har vi vært og besøkt Mommo i Tønsberg. Det er like stas hver gang. Gutta beiner opp trappene til leiligheten. De veit AKKURAT hvor de skal, og de vait at de får masse kos og godis. Denne ganger kom Tante Lise på overraskende besøk til glede for meg og gutta. Vi storkosa oss i mange timer, og Tutten blei helt opphengt i Tante. Begge gangene blei det en fin tur opp på fjellet, og nå sist gang gikk vi også tur sammen med Mommo på brygga og så på at de bygger vikingskip der. Jeg hadde selvfølgelig ikke med kamera når det faktisk hadde vært kult å ta bilde.. Men det blir nok ikke lenge til vi drar nedover igjen.

Påske har det også vært siden siste blogginnlegg. Vi hadde strålende vær, og flere steder blei det satt varmerekorder. Så da var det ingen tvil. Påska blei full av hagearbeid, vasking og shining av Boblis, som Espen kosa seg med, litt pussing av båt, besøk til hytta i Tvedalen osvosv. Og da været slo om etter påska til normalt vårvær fikk vi sjokk alle mann. Plutselig var det jo kaldt!!! Evt det som egentlig er normalen i mai....

Avslutter med et bursdagsbilde. Hehe. Både Espen, Mommo og Tante Lise har allerede hatt bursdag, og selvfølgelig skal det flagges og tas bilde av for å sende som hilsen. Jeg dævver... Nå står jeg snart for tur... Om ei lita uke blir jeg 30 og trer inn i de voksnes rekker... eller no.... Ambivalent til det, ja.

Ønsker dere alle en god uke, og en flott 17.maifeiring. Hipp Hipp!!!

Hønan Agda med venner

2011-05-02T17:13:00.000-07:00

En liten videosnutt fra helga. Visst våres det på Bruket. ENJOY

Sesongåpning av Bruket

2011-04-05T22:45:00.000-07:00

Linus demonstrerer hvordan man blander det å være våryr og hvordan man avslutter vinterens fangenskap ved å drepe sælan han har brukt. Nå er det nye tider mener han...

Ja det er nettopp det jeg føler om dagen. At det er sesongåpning her hjemme på Bruket. Værmessig, fysisk og mentalt. Jeg er kanskje i overmåte opptatt av våren,men det henger mye sammen med at jeg er hjemmeværende, og når våren kommer så er det endelig full fart her hjemme og det er som å være på jobb, noe jeg elsker. For det er bare for meg å innse at å være hjemmeværende på Bruket er en sesongjobb på godt og vondt. Og nå er vi akkurat ved kanten av stupet før det braker løs. Jeg har ofte litt problemer med å forklare eksakt HVA som gjør at det er travelt her på våren. For det vi ser på som travelt er det som egentlig betegnes som aktivt, eller for andre kanskje 'vanlig'... Men her settes det altså enormt pris på. Det er nesten så vi følger årstidene intakt. Det kan føles sånn noen ganger. Så nå står vi endelig her, på toppen, klare til å stupe ut i våren og livet.

Den siste uka har det veksla mellom sol og tåke, noe som er den perfekte kombinasjonen for snøsmelting. Og her om dagen kunne vi endelig ense slutten av snøovertaket. Jeg kom ut og oppdaga at det de siste to dagene hadde smelta så mye, ca 30cm, at vi nå endelig kunne åpne hele gården på 500kvm til gutta. Helt bort til hønsehuset. Hele gården er nå åpna og gutta visste seriøst ikke hvor de skulle løpe og snuse først. Linus beina inn i hønsehuset og rappa mat og egg, Evin inn i utegården dems for å markere mens Tutten var så glad at han løp RETT bort til nedgangen til kjelleren, hoppa ned til inngangen og klatra opp på andre sia. SNAKK om å huske at det er et smutthull der for å komme seg over til den andre sia av hagan som ikke er sikra, hvor det dermed er fri vei gjennom skogen og ned til Sletta. Hahaha. Sola strålte, Tuppene løp for harde livet med Linus i stjerten. Jeg sto og så på og var rett og slett tvers igjennom lykkelig. For så å starte jobben med supersikring og reparering av skader på gjerdet etter vinteren. Gutta hjalp stolte til ved å stå oppå alt jeg skulle løfte opp.

Jeg har vaska ut vinteren og ommøbelert kosekroken på kjøkkenet for å slippe inn maksimalt av lys. Deilig

To bed har nå sett dagens lys igjen. Et foran huset, og et borte ved hønsehuset. Og der oppdager jeg at det jaggu har begynt å spire. Alt dette har foregått de to siste ukene, men det har vært umulig å komme seg fram dit pga. all snøen som har sperra. Det var en utrolig følelse å kunne ta og ikke minst kjenne lukta av jord. Jeg klør i fingra etter å fjerne skydd og renske skikkelig opp, men jeg må klare å vente hvertfall ei uke til, da mange av spirene er fryktelig sårbare ennå. Men om ei uke, DA kan ingenting stoppe meg. Så de to siste dagene har gått med til å hakke is på verandaen, rydde opp og finne igjen ting som har vært gjemt under snøen, og ikke alt er like gøy å ta opp....... Men det må gjøres, det er en del av det å ha bikkjer når vinteren virkelig setter inn og det er 25minus ute. Da blei det ikke mye tur på de...

Nybada Tutt på en helt forferdelig veranda.....

For hver dag som går så dukker det opp mer gress, flere bed, flere spirer, mer plass på verandaen. Ja vi er våryre alle mann om dagen. Så inderlig. Det er som om livskraften har kommet tilbake til Bruket. Og den er her for å bli. Og plutselig ser vi jo folk igjen. Det er det samme hvert år for alle. Naboer dukker opp, folk går tur, slår av en prat og virkelig oser lettelse over at vinteren er forbi. Og som naboen sa her i går 'i år trudde jeg fakta ikke at snøen noen gang ville smelte, jeg øyna ikke håp ETT sted' . Så nå bare nyter vi. Og om huset er fullt av søle og sand, at jeg må støvsuge og vaske to ganger i uka framover, at Tutt og Linus allerede har bada ei runde... vel, det er stress, men helt greit og så inderlig verdt det. Alternativet er å ikke hatt 3 yre, lykkelige og sølete guttær som lyser opp hverdagen vår bare ved å være.... Jeg er de evig takknemlig.

Og en annen ting som passer mor perfekt er at når vi har vært ute og holdt på i hagan i noen timer så har gutta brukt hue så mye at de er ,,utslitte når vi kommer inn.. Noe som da vil si rolig hus og utsettelse av tur til kvelden.

Og selvom vi til tider er slitne og har dårlige dager, så er det lettere å komme videre nå som varmen er her. Og godt er det. April er en fantastisk måned.

Snapshots fra vårt Vår-liv

2011-03-23T18:18:00.000-07:00

Soloppgang på Bruket en morra i mars

Dere som har fulgt oss på Bruket i noen år veit at det er tradisjon med 'En dag i vårt liv' her på bloggen. Så i tradisjons tro, med en liten vri, så kommer dette innlegget om tidlig vår på Bruket.

Vi begynner å merke at det begynner å bevege seg på Bruket om dagen. Snøen smelter i rekordfart, bank i bordet, fuglene synger av full hals, vi har romsterende og aktive fugler i to av ventilene i huset og gutta leker og herjer myyye mer. Monsen og Miller ser vi ikke stort til. Eller... vi ser de, som på et av bildene nedenunder, men de er ikke å se INNE i huset. Kun noen ganger natterstid. Så alt er som det skal være. Ekorna har også blitt aktive her nå, jeg ser de stadig både her og hos naboen. De bor fast i en fuglekasse hos naboen, det er et fantastisk syn der de spretter rundt i tretoppene.

Monsen og Miller med full oversikt både inne og ute... Oppå mine urtekasser utafor kjøkkenvinduet

Tutten er rimelig avrøyta om dagen, men er en like flott Tutt allikevel. Han har vist seg å ha blitt voksen i løpet av vinteren. Jeg oppdager stadig nye sider ved han som imponerer meg. Som på tur.. På kvelden er det ikke nødvendig å ha han i band, han går SÅ pent. Og her om dagen møtte vi en mann, noe Tutt har reagert enormt på tidligere ved å beine bort og bjeffe som besatt mens han hoppa rundt. Denne kvelden var Tutten riktignok i band, men det har ikke stoppa han før. Nå tok han bare ett skritt fram, snusa og funderte, og gikk videre. Igjen sto jeg måpende over min elskede Tutts oppførsel. Det er i sånn øyeblikk jeg skulle ønske det var noen med og SÅ det. Jeg blir så barnslig stolt når sånt skjer. I tillegg er det mange andre ting ved han om dagen som beviser at NÅ har han blitt en voksen sheltie på 3 år. Og jeg er veldig stolt av han.

Tutten og Linus for akkurat et år sia. Der var Linus valpete. Ufattelig å tia flyr

Jeg lengter så ut til hytta på vinteren. Jeg har dessverre ikke vært der så mye de siste årene. Jeg aner ikke hvorfor. Men Espen er der veldig mye og lader opp, slapper av og nyter stillheten vekk fra kona og gutta... Men EN tradisjon svikter jeg aldri og det er å bidra til åpninga av Eden for sesongen. Med å rake, lufte, vaske og stelle i stand. Og finne tilbake til den lune solkroken med en god kopp kaffe og P1. Det er utrolig befriende. Og hvert år tråler jeg hyttedagbøkene. Rart å lese ehle 9 år tilbake i tid til første gangen jeg var med utover.

Jeg har lekt meg litt med speilreflekskameraet vårt i det siste, noe som resulterte i bl.a dette bildet av Agda og Linus. Agda er her på sitt 3. besøk på verandaen, noe som indikerer at våren er rett rundt hjørnet. De legger også bra med egg om dagen til vår store glede. Ingenting er som å kunne gi bort 'hjemmelaga' egg til venner og bekjente.

Kommunikasjonssvikt i logistikken på Bruket......

Bikkjeklokka mi som snaaart skal henges ved utgangsdøra til bruk. Vi har kobla ut ringeklokka pga bjeffekor fra en annen verden når noen bruker den. Så nå en av dagene skal jeg få montert denne klokka utafor i steden. Sjarm og praktisk i ett.

Ja, hva skal jeg si.... eneste positive jeg kan finne med at det er SÅ mye snø 24.mars på Bruket, er at de som går forbi ikke ser inn til oss. Jeg vil gjerne takke kommunens brøytebiler for at de har sprøyta all snøen inn i vår hage, så vi slepper å håpe på gress de neste to månedene. Skulle tatt seg ut.....

Ny runde med produksjon av Brukets resirkulerte kubbelys. Dette er bare halvparten av produksjonen den dagen. For meg er det nesten meditativt å holde på med. Og de er så vakre når de er tent, og denne gangen er det lavendel fra hagen i endel av de. De lukter himmelsk. Neste prosjekt nå er å lære å lage gelantinlys av ei venninne. Gleder meg sååå.

Elskede Hildusajenta vår. Gutta var RIMELIG grinete da jeg kom hjem og de lukta hvor jeg hadde vært. Man drar ikke til Hildusa uten gutta må vite. Trur jeg får skifte neste gang da de sloss om buksa mi etterpå. For en gjeng. Men jeg skjønner de godt, for Hildusa er verdens vakreste lille Nuffe på 60kg.

Med våren dukker gamle jobber opp igjen. Monsen har full oversikt der han sitter og passer på at ingen tar Tuppene våre. Han er Agdas egenhendige bodyguard sammen med Evin. De er så snåle. Jeg må bare le for meg sjøl når jeg ser åssen de holder på og styrer og ordner med Tuppelurene.

Helt til sist et bilde fra juli i fjor. Høysommer og deilige varme dager. Her trener jeg gutta i lydighet. Åååå jeg savner sommeren. Men nå er vi forbi vårjevndøgn og natt til søndag, om bare 3 dager, så skal vi stille klokka FRAM mot sommeren og lysere tider. VI HAR OVERLEVD VINTEREN i år også. Heeeeeerlig følelse.

Så nyt varmen, nyt sola, nyt varmegradene, og nyt vinden som bringer med seg håp og løfte om en ny start.

Vår, valper og fuglemord på Bruket

2011-03-09T16:07:00.000-08:00

I dag er det akkurat 3 år sia jeg starta bloggen. Det er helt utrolig. Gå hit for å lese det første innlegget. Som utrolig nok omhandler at vi fikk Tutten. http://anelillesunivers.blogspot.com/2008/03/er-det-plass-til-meg.html

Det er vååååååååååååååår. ENDELIG. Får ikke sagt hvor deilig det er. Det finnes ikke ord som er dekkende nok til å beskrive lettelsen og gleden ved å våkne av at fuglene synger og sola står opp og kiler meg i ansiktet med løfte om bedre tider. Jeg kjøper alltid Primula så fort de kommer på markedet. Følelsen av å ha stauder i stua igjen er flott. Og vite at jeg skal plante de ut så fort snøen går så de kan formere seg og glede oss i hagen i mange år framover. I går måka jeg halve snøhaugen på halve verandaen. Det er en haug på ca 2 meter siden Espen var nødt til å måke taket i vinter. Så da gikk jeg til pers og fikk 'god' hjelp av gutta, som alltid. Rart jeg ikke moka til en av de ved et uhell. Tre bikkjer, en foran, en bak og en hoppende omtrent oppå skuffa. Jadda. Uansett så fikk 'vi' måka masse, og spredt det gjenværende utover. Og i dag har det vært hele 14 grader i sola, og masse av snøen har smelta. Hurra. Mars har ankommet Bruket, og et nytt håp er tent. Jeg har til og med begynt å se for meg at jeg igjen henger opp vaska ute sammen med gutta.

Men..... med våren kommer ubrukelige situasjoner, og min endeløse konflikt med Monsen og Miller... Jeg har sagt det til de ørti ganger at jakting på mus er neste greit, dreping av fugl er ikke greit. Og hvertfall ikke når jeg blir vitne til masakeren. Noe Miller selvfølgelig glatt overså her en tidlig morra. Jeg våkna av at jeg hørte en av kattene leke i stua. Det er ikke uvant, så jeg tenkte ikke mer på det annet enn at det var irriterende bråk og det ikke slutta. Sov et par timer til og glemte hele greia. Står opp og går ut i stua. Der ligger det fjør over alt. Halve stua er dekt med dun. Og midt i det her ligger det som er igjen av fuglen.... en ugjenkjennelig del med bein på. Jeg trudde jeg skulle tørne. I tillegg måtte jeg være kjapp og fjerne den da Linus elsker alt som kan puttes i munn og tygges på... Og på kjøkkenet... der ligger det er fornøyd Miller i sofaen og sover. Grunnen til at jeg veit at det var Miller er fordi Monsen lå på plassen inni toppskapet på rommet og døra var lukket. Ergo, Miller var busted. Fram med støvsuger og desinfiserende middel. En ting er at det er viktig for katter å stolt vise fram byttet sitt. En annen ting er å ta med byttet inn for så å partere det i stua mi. Sånt går ikke upåakta hen på Bruket ass.

Valpebebisene hos oppdretteren vår i Oslo har blitt 5 uker allerede. Det er helt sjukt å fort tia går. Jeg føler ikke at den gjør det her hjemme i hverdagen, men jaggu. Og det er igrunn deilig å se. Det betyr at vi har aktive dager, trives og at det går kjapt fram til våren. Denne hannvalpen er altfor perfekt, altfor tilgjengelig og oppdretteren vår er altfor ivrig med å sende meg bilder. Men vi kan IKKE, og helt ærlig grøsser jeg ved tanken på å skulle ha en valp nå. Kose med de, ja. Ha de på Bruket, nei. Sånn Linus er nå om dagen så tilsvarer det 30 valper i en, så tenker det holder, jeg. Dessuten skal valpene kun selges til noen som skal ha de aktivt på ustilling, og jeg er ikke akkurat noen ring-gåer, så da er det ikke no spørsmål en gang.

Linus i et glimt av noe som ligner på rolig. Men pelsen bedrar, og ikke lenge etter var han i gang igjen. Rare, herlige, utspekulerte ungbikkja mi. Han er jo herlig også. Ler så mye av den bikkja. Og tro meg, han er smart.

Selvfølgelig har varmtvannet vårt gått et par ganger i år. Ingen vinter uten. Selv nå som de er isolerte. Så da er det bare for Espen å komme seg ned i kjelleren for å sette på varmekablene. Alltid like moro, han er hvertfall god på å fake entusiasme hva kald, mørk og oversvømt råkjeller angår.

Så mens mannen er nede og fikser vann, så sitter jeg og jobber på blomsterboka mi. Det er fair fordeling syns jeg. haha

Beste måten å tilbringe en god kveldstime. Glade guttær som er på viktig oppdrag. Vennligst ikke forstyrr...

Ønsker dere alle en fortsatt god uke og helg, med varmegrader og snøsmelting.

Inneliv og rebell

2011-02-22T14:49:00.000-08:00

Mitt elskede stuebord. Fylt til randen av kreativitet

Ja da har vi STRAKS knekt februar gitt! Å hellige glede. Bare 1.mars kommer nå, så er det 'von i hangan snørru'. Livet går sin vante stille vintergang her på Bruket om dagen. Eller... ikke helt når jeg tenker meg om. Espen har begynt å gå langturene med gutta. Det starta med at han plutselig en dag fikk det for seg. Etter turer en 3-4 dager på rad, så oppdaga han det jeg heeele tia har prøvd å si. Langturene er utrolig god trening. Så han bestemte seg, han skulle gå fast med gutta. For meg å ha en god times 'fri' på kvelden er bare himmelsk. Jeg huskal ikke sistgang det hadde skjedd. Jeg elsker gutta over alt på jord, men 24 timer i døgnet kan til tider bli en real pelsoverdose. Så jeg er takknemlig og ønsker de turene hjertelig velkommen.

Det som gjør de fritimene mine enda mer verdt er at det har hm.... klikka for Linus. De to siste ukene. Det er akkurat som han trykka på en 'nå skal jeg snu Bruket på hue og få mamma til å gå fra forstanden' knapp her for 14 dager sia. Etter det har jeg ikke sett snurten av den bikkja jeg egentlig kjenner ! Og AKKURAT NÅ, mens jeg sitter her og skriver så kommer de hjem fra tur. Og hva ser jeg.... joda. Tutten, som de siste ukene har vært Linus sitt hovedmåt, kommer inn uten refleksvest. Jeg mener da vitterlig at den gutten forlot huset MED vest! Linus har nå altså i løpet av de fem meterne klart å rive av vesten som er festa med borrelås under sælan til Tutten.. knalleksempel på hva han driver med om dagen. I min fortvilelse over å tydeligvis ikke ha klart å oppdra gutten min, så vendte jeg meg til ei venninne, hungrende for råd. Hu har sjøl en bikkje som har vært stri i hormonperioder. Hu forteller at joda, det er normalt, for den andre puberteten kan starte allerede ved 17mnd alder. Wææææ. Linus er jo det nå, og jeg har trodd, siden Tutten var meget rolig fram til 2 år, at det også skulle være tilfellet her. Men neida... ikke Linus in Red, nei.

Espen blei tilslutt lei, og laga denne borgen. Jeg trudde jeg skulle dævve av latter! Er ikke mye sainity på Bruket, nei

Så jeg begynte å se tilbake på Linus sin oppførsel. Joda.. Trass som f.. voldsom leking, angrep, mer trass, stikker av, tøyer grenser til det uendelige, fullsteeendig akutt døv og lider tydeligvis også av akutt amnesia.. Puberteten? OH YEAH. Så da får vi bare være tålmodige, og vente til den knappen skal skru seg av igjen... Men det var veldig godt å få info om at det kan starte tidlig. For jeg var virkelig ikke forberedt på det her, og jeg begynte seriøst å tvile på mine egne evner som oppdrager. Så vi overser overser overser. Og klikker litt innimellom. Slåsskamp mellom Evin og Linus for noen uker sia, midt i stua. I det øyeblikket tenkte jeg at 'der fikk jeg mitt endelige bevis...' . Men det er ikke meg, det er hormoner! Så hurra for det, faktisk .

Det blir mye innetid. Jeg har nå vinni snøkrigen, endelig, så gutta sturer endel. Nå skal det sies at sheltier er eksperter på å omstille seg, så de godtar det. Det er nok mer mors samvittighet det tærer på. Med 1 meter snø ute, og stadig mer som detter hånende fra himmelen, så trenger vi virkelig å vippe over til 1.mars her. Første dagen i første vårmåned. Det er endel frø som kan forkultiveres inne nå. Så planen min er å starte med det. Bare følelsen av forberedelser til snøen går kan fylle de fleste med håp !

Kreativiteten min er tilbake for fullt. Jeg har støpt resirkulerte kubbelys, meiseboller, laga utklippsbok til ei venninne og jeg syr. Deilig!

For vi veit at plutselig er snøen vekk, trekkfuglene kommer i puljer, vi våkner til liv, sola varmer, tuppene kommer ut i frihet og vi er redda! Sommer kommer sommer kommer. Og vi gleder oss !!!!

Beste beviset på at våren er i anmarsj, Agda tar turen over tunet og inn til oss

Valper, turer og kreativitet

2011-02-07T13:38:00.000-08:00

Mamma'n til Tutten bare venter på at termindagen skal komme

Ja da har endelig dagen kommet. 6 perfekte valper så dagens lys på fredag, og Tutten har blitt storebror igjen. Oppdretteren vår kunne ikke blitt mer velsigna. 3 blå og 3 trico, 3 av hvert kjønn. Vi har vært så spente her. Det er alltid gambling med valper, som f.eks da Linus kom. Han var eneste i kullet, og når man driver oppdrett så er det i minste laget. Så å få 6 stk nå er helt utrolig. I tillegg er de 3 blå så langt nesten perfekte i meleringa. Ingen store svarte områder, så det blir utrolig spennende å følge de nå de neste 2 månedene. Og nei, vi skal IKKE ha en til. Tro meg det holder med gutta i mange år framover. Linus er jo tre sheltier i en nå om dagen. Den bikkja er høyt og lavt... Kjenner jeg blir en smule matt noen ganger. Men jeg veit det går over etterhvert. Han er fortsatt en unghund, og det skal han få lov til å være-.

6 herlige små undere

Vi går endel i lysløypa om dagen. I helga var alle med på tur, og gutta storkosa seg med å ha med både mamma og pappa i skauen. Denne gangen gikk vi såpass tidlig at det ikke var fare for at lysa skulle slokkes. Man lærer så lenge man lever... Vi storkosa oss og gikk og prata og drømte sammen om å en dag kunne bo på et småbruk langt inne i skauen, med kjøkkenhage, oppdrett, høns og sau. For ikke å glemme en geit som Espen av en eller annen grunn har et stort ønske om å ha. Og en dag skal vi få det til, og alt skjer av en mening.

Kveldsturen vår endte med et klassisk mamma-attack fra gutta sin side. Ville i begeistring så overfalt de meg og jeg måtte se meg slått. 3 pelser som har bestemt seg for å kose meg ihjel, det er det ikke vits å prøve å stå imot en gang. Det er i sånne øyeblikk jeg skjønner hvor utrolig heldig jeg er. Tenk å kunne oppleve en så til de grader glede og betingelsesløs kjærlighet fra 3 små vesner på tur. Så Espen fant fram kameraet og foreviga guttas seier en kald februarkveld.

Kreativiteten min har så smått begynt å komme tilbake igjen. Vinteren har tært hardt på meg i år, så det er godt å føle at det begynner å spire litt med ønsker om prosjekter. Så nå har jeg brukt kveldene til å kose meg med å sy på min gamle Bernina fra 1968. Den går som ei kule, og er trofast som få. For meg er det noe med nostalgien i de gamle maskinene. De oser historie og endeløse sømmer fra lange tider før jeg blei født. Ja jeg har et pussig forhold til gamle ting, men de har virkelig en annen følelse over seg enn nye maskiner. Og det imponerer meg at en over 40 år gammel symaskin fortsatt går helt perfekt. Det var den gang de lagde ting som virkelig varte.

siste nytt i snøkrigen mellom gutta og meg er at Espen har laga en meget høy borg, MEN glemte at gutta kun trenger 10cm klaring for å kunne stikke av. Noe de kjapt fant ut at det var mellom gjerdet og snøveggen... I dag kom også brøytebilen, noe som gjorde det enda lettere for de. Og tro meg, HVER DAG er jeg ute og sikrer gården, men vi slipper snart opp for ideer her. Og jeg kan ikke stenge gutta inne hele dagen heller. Da går både de og jeg på veggen her. Så effektiv snøsmelting mottas med takk......

Gjerdet er nå selvfølgelig flytta helt oppi snøborgen. Så får vi se da, om de finner ut at de kan klatre over..

Vinterens under

2011-01-31T18:29:00.000-08:00

Blåmeisen koser seg med en av de hjemmelaga meisebollene våre

Nå er det ENDELIG 1.februar!!! Vi knakk november, vi knakk desember og jaggu overlevde vi ikke januar også. Det er helt utrolig! Nå er det bare 28 dager igjen til første dag i første vårmåned. Og under 2mnd til vi skal stille klokka fram mot sommeren. Aaahhh. Det er et stort lettendes sukk som siger innover Bruket. Jeg har lengta etter denne dagen. Siden 1.november har jeg lengta etter denne dagen. Jeg liker vinteren, det er ikke det, men det er til tider tungt her hjemme. Man blir litt avskåret fra alt. Turene blir kortere, det er mørkt, gutta blir mer rastløse, maser mer inne, jeg blir ikke akkurat i kjempehumør av en meter snø eller en hel måned med kulde helt ned i -25... Men nå, nå er det over! Vinteren er selvfølgelig ikke over, men vi har overlevd de verste månedene. Jeg sjøl syns egentlig at februar er værst, men i år er jeg bare hinsides letta. Og mye av snøen har gått her hjemme, og i dag slo været om til varmegrader og sol. Det er lyst helt til klokka er over 17, og vi har hatt vakre soloppganger her den siste tia. Så nå er jeg bare glad. Perfekt start på årest siste vintermåned.

I går var vi på tur i lysløypa i vestmarka. Vi kan de veiene og stiene ut og inn etter å ha trakta området i 4 år. Lysløypene er kjørt opp på grusveiene som går i skauen, så de er breie og flotte. Det er egentlig ikke lov til å gå med bikkjer i lysløypene her i Larvik..... Så vi gikk seint, dvs. i 21-tia, for da er det ikke folk der. Vi hadde gått og kosa oss en times tid, og plutselig slukkes alle lyktene. Det blei BEKK mørkt. På sommeren slukkes ikke lysa før 23, så jeg trodde det gjaldt vinteren også, men neida. Så der sto vi da.... langt inni svarteste skauen, bokstavelig talt. Fram til jeg fikk gutta så var jeg ekstremt mørkeredd. Jeg turde ikke gå fra huset vårt og over til naboen en gang når det var mørkt ute. Man kan trygt si at den mørkeredselen er laaaangt vekk nå. Jeg kjenner som sagt de veiene godt, og det er jo snø og det lyser godt. Så vi gikk videre i retning bilen. Ca 5 minutter før vi er ved bilen så kommer vi til en bakketopp hvor det er en lysning. Vi står øverst på bakketoppen, under oss ligger Dammen Gård, også mørklagt, og rett over ser vi den andre åssia. Det er kritthvit snø som lyser endel opp, så løfter vi blikket og vitner et spektakulært stjerneshow! Det regelrett gnistra i stjerner. Det er veldig mørkt her hjemme på Bruket også. Det er lite gatelys,så jeg er vant til å drømme meg bort i stjernehimmelen. Men det her... det var et ubeskrivelig skue. Kong Vinter viste oss i et øyeblikk hva den virkelig handler om. Kritthvit snø som lyser selv i bekkmørket, høye grantrær mot mørk himmel som er overstrødd med gnistrende stjerner. Og der står vi, høyt oppe på bakketoppen og skuer utover i uendeligheten. Det er umulig å forklare hva et sånt øyeblikk kan gjøre med en.

Så velkommen skal du være du siste del av Kong Vinter. Men la oss slippe mer snø og kulde, for vi kikker gjerne på sprakende stjernehimmel i vestmarka UTEN snø også, vi. Og da er det til og med lov å gå der...

Ha en god første uke i siste vintermåned

Deilig vintermorgen på Bruket

2011-01-26T12:31:00.000-08:00

En herlig liten video fra i morres. Ingenting er som soloppgang og tre overlykkelige guttær som springer rundt i pur glede over å kjenne frihet under potene. Er det rart jeg elsker de. Kan ikke annet enn å bli glad av den videoen her. Anbefaler igjen å ha lav lyd da sheltier bjeffer 'litt' når de er glade.

Ønsker alle en fortsatt god uke, og igjen tusen takk for alle tilbakemeldinger på kommentarer, mail ol. Det varmer

Snøkrig

2011-01-19T04:17:00.000-08:00

Ja da var vi i gang da.... Nesten en meter snø i gården og tre gutter som har finni ut at det er maaange steder mor ennå ikke hadde fått med seg at det gikk an å stikke av. Og med TRE tisper i løpetid i området så mlir jeg rimelig matt.. Tutten har ikke stikki av, han har vært superflink Tutt og heller kommet inn, stått og sett stressa på meg, snudd og løpt ut. Han har en unik måte å fortelle meg at 'nå har de gjort det igjen, mamma' Etter at de hadde stikki av 3 ganger på under to timer her om dagen, så var det nok. Siste gangen var dråpen.

Jeg sto på kjøkkenet i telefonen. Verandadøra var oppe, for jeg hadde vært borte noen timer, så gutta måtte få lufte seg. Jeg aner fred og ingen fare fordi jeg hadde sperra over alt. Trodde jeg.... Kikker ut døra for å sjekke og hva ser jeg. Joda, borte ved hønsehuset ser jeg Evin leder an, hopper over det nesten en meter høye gjerdet med Linus hakk i hel og Tutten, overraskende nok, bakerst. Jeg roper 'å pokker' inn i tlf, og legger på. Inn og hente sko, beine etter og plystre og rope. Det som gjorde det enda bedre er at det var lørdag formiddag noe som er lik MYE folk på Sletta som aker og koser seg. Jeg hører et amaras av bjeffing, beiner nedover, ned til bunn av Sletta hvor jeg får hanka inn Tutt og Evin. Linus var borte ved noen unger og klikka. Jeg løper opp igjen og hoier 'YAH YAH YAH' og føler meg som en idiot der jeg løper mellom folk og akebrett og ski. Tutt og Evin i helene på meg og ENDELIG snur Linus. Rett inn i gården, inn i huset og jeg lukker døra. Å beine opp Sletta i 50 cm løssnø.. Ukas trening ass. Fikk igjen pusten og ringte opp hu jeg hadde prata med for å forklare hvorfor jeg banna og sverta og bare la på. Så... en helt vanlig og normal lørdag her på Bruket.

Så var krigen i gang her hjemme. Dagen etter slår været om og går opp til 1 varmegrad noe som resulterer i TUNG snø. Mannen min kom ikke hjem fra jobb før 05.30 om morran, så han blei kommandert til å sove ut. Jeg ut på formiddagen for å måke. Forbanna at ikke gjerde rundt hele gården ennå ikke har blitt satt opp av en viss mann, selv etter tre år med masing fra meg. Så jeg måka vollgraver rundt hele gården. Måka fram de nettinggjerdene vi har og satte opp. NÅ gadd jeg ikke mer. Gutta så forstørra. Får ikke lov å gå lenger enn 10 meter ut i gården før de blir stoppa av gjerder på alle kanter. Mor hadde vunnet. Trodde jeg... To timer etterpå, hvem er ute og spankulerer i gata. Joda.. Evin og Linus. Tutt inn og sier ifra, jeg løpende og forbanna ut. Får Evin inn, mens Linus.. Han er vekk. Tok inn gutta, lot grinda stå oppe og jaggu. Etter 10 min kommer Linus glad og fornøyd med en hanske i kjeften som han stolt viser fram. Jeg kan jo ikke kjefte på han, det var jo altfor seint. Så jeg takka og skrøyt mens jeg kokte inni meg. En helt vanlig og normal sønda på Bruket... Beklager om jeg høres frustrert ut, men blir det bare jeg tenker på det. Men det blir vår en gang. Og nå har jeg sikra de stedene de stakk av på søndag i og med at de er dumme nok til å snike seg tilbake samme vei så jeg ser hvor det er.

Sånn, over til noe hyggelig. I dag dukka første egget opp hos Snuppene. Vi har ikke hatt egg siden oktober, så jeg skvatt da jeg åpna for de. At det går an å igjen bli så happy for et lite egg. Så nå håper jeg de er litt i gang. Det har blitt mildere ute og dagene er lengere, noe de merker godt. De er fortsatt ikke så glad i å gå i snøen, men Agda er stadig ute og sjekker ståa. Selvfølgelig er hu det... Agda er ikke ei Snuppe som svikter, nei.

Til dere som er interessert så er det et herlig videoklipp og artikkel om en Sheltie som jobber som assistent på sjukehjem. Trykk på linken under.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.7427043

Av en eller annen grunn går det ikke an å hyperkoble adressen, så kopier adressa og lim inn i et nytt vindu. Beklager bryet, men jeg får bare opp HTML-feil når jeg kobler. Jaja..

Ønsker dere alle en fortsatt strålene uke

Nytt år på Bruket

2011-01-10T20:29:00.001-08:00

Linus på nyttårsaften.... ut og stæle Munkholm, nå....

Ja da har vi endelig kommet inn i 2011. Nyttårsaften feira vi her hjemme i ro og mak. Egentlig skulle vi til et vennepar, de som har Nuffen Hilda, men Hilda bestemte seg for å komme i løpetid uka før, så det å dukke opp der med 3 sheltiehanner var lite vits. Om de ikke hadde lyst på veldig morsomme valper, da.... Noe de av en eller annen pussig grunn ikke hadde. Så da blei det helomvending i siste lita med feiring her hjemme på Bruket i steden. I tradisjon tro hadde vi deilig middag med kalkunfilet og tilbehør, og jeg laga til og med hjemmelaga sjokoladepudding. Skal ikke skorte på maten selvom vi var aleine. Det blei en utrolig koselig kveld. Gutta fikk skikkelig godismat, så gjorde kattene, og vi prata og lo og nøyt at det nye året seig på. Vi stressa ikke med gutta og raketter, for i fjor sovna de alle tre mens folk skøyt opp ute, så hvorfor skulle det bli anderledes i år. Så Klokka 24 gikk vi ut og så på et fantastisk fyrverkeri. Jeg har aldri sett så mange raketter her noen gang. Gutta sto på kjøkkenet og kikka ut verandadøra, og da Linus stakk hue ut av katteluka så fant vi ut at vi lukker opp døra så kan de velge sjøl om de vil stå ute sammen med oss, eller ikke. Tutten og Linus beina ut og blei med på moroa, vi hadde selvfølgelig ikke raketter, mens Evin satt inne og syns synd på seg sjøl. Så en deilig nyttårsaften med min lille familie blei det.

Linus og Michka koser seg sammen, en av de siste dagene før hu og Mikkel reiste.

1.nyttårsdag blei Mikkel og Michka henta for å reise til sine nye hjem. Michka til Oslo og Mikkel til et småbruk i Tønsberg. Vi hadde grua oss til at dagen skulle komme. Men vi var heldige for siste uka de var her så rakk de akkurat å komme i 'vi skal klatre, klenge, mase, klore, leke og herje oppi mamma heeeeele tia'-alderen, så jeg var rett og slett litt letta for at tia var inne. Og ingenting er bedre enn det. Vi var også helt sikre på at gutta kom til å leite i mange dager etterpå, og reagere veldig på at pusungene plutselig var borte. Men det utrolige skjedde at de ikke har leita EN gang etter de, og det beste... Monsen og Miller har endelig begynt å være mye inne igjen og kommet tilbake til seg sjøl igjen i form av å kose og sove på fanget. Så all uro vi hadde i forhold til det her forsvant som dugg for sola. Så vi har blitt enige om at om muligheten byr seg igjen, så stiller vi opp med en gang.

MillerPiller med tjukk vinterpels og tilbake i kosemodus

Ellers går hverdagen som vanlig her på Bruket. Nå på vinteren, og med 70cm snø ute, består dagene mest av å holde på inne, aktivisere gutta, gå turer nå som det endelig er litt mildt ute, jobbing osvosv. Men vi har det godt. Og ingenting er som å komme inn etter en lang tur i kulda sammen med gutta, og kunne kjenne varmen fra parafinovnen i stua. Tenne stearinlys, sette på musikk og se at gutta faller til ro og sovner søtt. Da er livet på Bruket godt å leve.

Mangel på innlegg

2010-12-28T08:17:00.000-08:00

Jentepusen Michka, da 2 uker gammel

Jeg er flau over hvor lenge det er sia jeg har kommet med noe nytt her. Beklager så mye, jeg kommer sterkere tilbake.

Vi er nå forsterhjem for to foreldreløse kattunger. De kom til oss da de var 2 uker, nå er de 8 uker og straks leveringsklare. Vi har flaska de opp, noe som var en helt utrolig opplevelse. Det blir rart å levere de fra seg, men vi veit de kommer i gode hjem. Så mye av tia har gått til å fostre de opp, sosialisere de osv. Dette var en relativt ny situasjon for oss, men etter å ha hatt 3 kattunger og to valper + 6 kyllinger de siste åra så er vi relativt godt trena, så alt har gått utrolig bra. Gutta har selvfølgelig tatt rollene som foreldre, de har vært fantastiske fra dag 1, noe som egentlig ikke overraska meg. Gjeterbikkjer har jo som jobb å passe på flokken og ta ledelsen, spesiellt overfor de små. Monsen har endelig akseptert de små pusekattene, mens Miller nå har begynt å frese, mjaue og si tydelig ifra om hva han mener om at de nå har blitt meget aktive og plagsomme.

Det er godt å ha en varm og trygg storebror å sove inntil

Nå har alle gutta våre rukket å ha bursdag siden sist. Evin blei 7 i September, Linus 1. år i oktober og Tutten 3 nå i desember. Det er helt utrolig hvor fort tia går. At Linus nå er 1. år er for meg helt ufattelig. Han er fortsatt unghund, og det merkes. Han veksler mellom å være sta og ekstremt tøff i pelsen, til å f.eks være skeptisk og forsvarende når folk kommer på besøk. Men etter en 20 minutter pleier han å bli rolig og koser folk nesten ihjel. Han er også den som leker mest med Michka og Mikkel. Han har vært veldig glad for å få lekekamerater, da Tutten har blitt litt kjip her hjemme nå som han har blitt voksen Tutt. Men på tur, og spesiellt nå i snøen blir alle 3 helt ville. Til og med Evin er helt vill i snø. Spesiellt nysnø gjør noe med bikkjer med mye pels. Det er akkurat som om de bader i snøen og storkoser seg. Når vi går ned på Sletta nå så er det eneste jeg ser en stor hvit sky som dundrer nedover. Et herlig syn.

Tur i 19 minus....

Jula har vært stille og rolig her. Det har vært utrolig deilig etter en hektisk start på desember. De to første ukene var det mating hver 4. time døgnet rundt her. Absolutt en utfordring for oss som er vant til å styre dagene mye selv. Men det er så absolutt verdt det. Og vi har prata om det her hjemme at vi gjerne er fosterhjem igjen om det trengs. Men klart det blir litt tungt å skulle gi de fra seg etter å ha hatt et så tett forhold på alle punkter, men det er en del av det å være fosterhjem, og det visste vi da vi sa ja.

Etter 2, snart 3 uker med temperatur nede i -10-21 grader, så har det naturlig nok blitt uvant mye innetid her. Det har til tider vært en prøvelse for både gutta og meg. De blir rastløse og krevende inne, og jeg merker at jeg savner turer og frisk luft noe veldig. Men vi prøver å få til en tur, selvom de er korte, hver dag. Og de dagene det er 'mildt' så går vi de vanlige rundene og det er helt himmelsk. Det skal litt mer til å komme seg ut om dagen pga kulda, frister ikke så mye, men når jeg først kommer ut så er det nydelig.

Ønsker alle dere der ute en fortsatt rolig romjul og et godt nytt år.

Da var vi endelig i gang igjen

2010-09-28T23:38:00.000-07:00

Fantastiske høstdager på Bruket

Ja da er vi endelig i gang igjen. Sommeren er over, høsten har inntatt Bruket og vi har hatt sol i mange dager. I dag var det første frosten og bevis på at nå har min yndlingsårstid endelig kommet for å bli.

Det skjer og har skjedd mye siden sist. Men kort oppsummert så har vi i løpet av sommeren måttet gi bort de to svarte hønene våre. De hylte og kakla så mye at jeg trudde jeg skulle tørne til slutt. Det var flaut overfor naboene. Greit vi bor relativt skjerma ut mot skauen, men for meg handler det om godt naboskap.Så de fikk lov til å flytte til en kamerat av Espen i Kvelde som skulle begynne med Dverg Kochin for barnas skyld. Så jeg veit de har det veldig bra der. Og tro meg det har blitt roligere her Tuppemessig. Gutta er ikke så rolige. De har blitt mye bedre med bjeffing, og det er bra nå så lenge jeg kan gå ut og få de stille. Men jeg kjenner jeg allerede nå stresser litt for når det blir kaldt og de er endel aleine ute. Men det får jeg ta som det kommer.

Det som er helt utrolig er at Linus nå om en uke blir ett år. Hvor tia har blitt av det fatter jeg ikke. Vi har vært igjennom en ganske utmattende pubertetstid med han. Han er en meget selvstendig gutt, og det blei ca 70 ganger verre nå i sommer. Så jeg har til tider følt meg maktesløs og at jeg ikke har klart å gjøre noe riktig i oppdragelsen. Så plutselig en dag så var det over. Det er så rart det der. Det slutter like akutt som det starta. Kommer over natta, og forsvinner over natta etter ca 3-5 mnd.. Det er lenge nok det for mor.

Tutten og jeg har nå begynt å trene sammen med Line og hennes Nuffe Hildusa. Det er fantastisk spennende. Vi skal i november gå opp til Bronsjemerket i lydighet, noe som vil si at vi kan gå videre og begynne å konkurrere nasjonalt. Vi jobber oss sakte men sikkert mot målet. For meg er det helt nytt og sette hverdagslydigheten i en kontekst, men jeg så fort at er det noen som kan mye og som er helt vill etter å lære så er det Tutten som nå faktisk straks blir 3 år. Jeg begriper ikke. På videoen nederst så er det en av våre aller første treningsrunder her hjemme. En ukes tid før vi skulle begynne på kurset.

Evin har akkurat blitt 7 år. Igjen.... jeg føler tia bare forsvinner om dagen, men det er også veldig positivt. Han har blitt en skikkelig veteranbikkje. Han vandrer som han vil, i går da vi var på Sletta så fant han ut at han skulle ta ei runde på egenhånd. Og det er helt greit. Han sier ikke et pip om han møter noen når han er aleine, han lusker bare videre og jobber. Turene er aldri lenger enn ca 10min, og går som oftest langs sykkelstien og tilbake igjen. Nå som Tutten har blitt så stor og lydig, så går han og Evin løse på tur, og Linus tygt plassert i sæle og band. Han stoler jeg ikke på.. må nok vente et par år der også til han er gjennom 2. pubertet.

Så det går litt i ett her om dagen, og det er deilig. Tuppene koser seg i sola, og Monsen og Miller har begynt å trekke inn for høsten. Stadig finner jeg de på rare plasser inne hvor de har gått i koma. Deilig å ha alle samla igjen. Det er en annen ro på høsten. Jeg føler sommeren lett kan bli kaotisk. Så nå er vi igang igjen på Bruket. Akkurat som det skal være.

Sommer

2010-07-24T19:43:00.000-07:00

Egentlig har jeg tatt helt ferie fra bloggen, men må legge ut noen bilder fra båtturene våre på Farris. Jeg lover å komme sterkere tilbake her når høsten setter inn, noe jeg håper er leeeenge til... Det har skjedd noe rart og veldig irriterende med opplastningsprogrammet her, så jeg må sette all tekst øverst, også alle bildene under hverandre... liker ikke det nye systemet.. Hm..

Men vi har hatt en fantastisk sommer, med masse besøk, og spesielt stas med Hildusa, ei 60kg NewFoundlendertispe som Linus er sååå forelska i. De to sammen er et syn. I dag har vi hatt badedag til Evin og Linus sin store fortvilelse. Men Evin er i røyting, og utifra fargen på vannet så hadde Linus godt av en skikkelig vask. Ellers går det i hundre her, med besøk, bikkjer, hage, venner, lange lyse kvelder og deilige turer. Kjenner jeg savner å skrive i bloggen, men når kvelden kommer er jeg helt gåen. Rart å merke hvordan Bruket ekspoderer i kreativitet og aktivitet på sommeren. Deilig.Ønsker dere alle en deilig sommer framover, og jeg lover å skjerpe meg på innlegg.....

Sommerferie på Bruket

2010-06-21T18:49:00.000-07:00

Husk at det går an å trykke på bildene så blir de store. Ha en god St.Hans alle dere der ute

Mamma kommer hjem

2010-06-09T14:04:00.000-07:00

Hva skjer egentlig her hjemme når jeg kommer hjem etter å ha vært borte i nesten ett døgn... Det skal nevnes at de har vært sammen med Espen hele tia, så de har ikke vært hjemme aleine.... Tenk å være velsigna med å bli møtt med sååå mye kjærlighet. Ps, anbefaler å mute, da gutta våre bjeffer MYE når de er glade.

Tuttelek i sola. Deilig med sommer

2010-06-09T13:57:00.000-07:00

Om videoen ikke vil starte, så spol litt lenger fram så starter den.

Jeg velger meg våren

2010-05-12T20:55:00.000-07:00

Og der.. endelig.. nå er den her. VÅREN. Den etterlengtede, savnede, higende våren. Det er rart å oppleve hvordan vi våkner til liv igjen. Hvordan energien kommer tilbake, gleden, den travle hverdagen jeg glemmer hver vinter, oppgavene, gjøremålene.. Ispedd blaff av øyeblikk med lykke, ro og ettertanke. Det klør i hagefingrene, lukta av jord og skau pirrer sansene, og sørlig vind hvisker søte ord om lysere tider. Ja det er endelig vår på Bruket.

Og med våren kommer de daglige besøkene hos Zafira. Det er nytt og spennende for Linus, som er vant til å kun gå tur. Nå skal vi plutselig innom Zafira hver gang, og nåde oss om vi prøver å si at vi ikke kan. Her forventes det full hagestatus-sjekk hver dag. Det er noe av det koseligste jeg veit. I vår hagegalskapsverden.. Hvordan vi surrer oss inn i hagedrømmer, sittende i timevis bare for å snakke om roser og stauder. Legge planer for neste prosjekt, le av hvor latterlig avhengig vi er av hage og blomster. Hvordan galskapen igjen har tatt overhånd. Haha. Det er godt vi er klar over det sjøl.

Tidligere i uka fant Espen og jeg ut at nå var tia inne for første opptenning på bålplassen vår i hagen. Det er så vakkert å kunne gå i skumringa i sin egen hage og vanne, plante noen nye stauder og pusle mens gutta leker og det spraker mildt fra bålet. Jeg kan bli veldig tankefull på sånne kvelder. Positiv tankefull. Og det er veldig godt å oppleve. Espen fikk også ut endel frustrasjon den kvelden da han på oppdrag fikk ødelagt og delt opp to ødelagte tre-stoler som skulle på bålet. Det var en meget fornøyd mann som tusla inn i huset igjen etterpå. haha. Glimrende terapi for en frustrert mann.

Den gamle sinkvasken som jeg fant på Grinda i fjor. Kassa er fra loppemarked, og blir full av markjordbær på sommeren. Egenhendig stjelt fra Sletta.

Jepp. Beskjæringa er i gang for fullt på Bruket. Og da... i tradisjon tro... Evin sittende i en ubeskrivelig dum stilling oppå avkappet.. Tutten gadd å være med i ca de to sekundene det tok meg å ta bildet, for så å beine rundt huset igjen for å leke med lillebroren sin. Evin blei selvfølgelig sittende på samme sted..

Instinkt hos dyr er noe som alltid har fasinert meg. Tuppene gjør dette hver dag. De finner seg en jordflekk og begynner å sparke og grave en grop. Så legger de seg ned og tar dagens sandbad. Reint instinkt. Det er så herlig å se på, utenom akkurat når de som her velger ut et område midt i bedet hvor de stakkars spirene prøver å jobbe seg oppover..... arg....

Jeg fikk tuppene vekk derfra, men ikke lenge etter kom Monsen for å rulle seg... Jada han klør pga røyting om dagen, men MÅ de holde på oppi bedet. Vi har milevis med jord i skauen å ta av, men neeeeida. Plag meg mest mulig. Og få med Linus på det i tilegg... jeg gir opp. Gi meg styrke. Jeg bare krysser fingrene for at de staudene som spirer rekker å komme seg nok opp til å overleve.

Avlegger av rabarbra fra mitt barndomshjem på Husvik. Den har jeg passa så utrolig godt på, for den har stor affeksjonsverdi for meg. Det er fra den samme planta som vi spiste av da vi var små. Mormor pleide å komme over til oss med rabarbra og den obligatoriske koppen med sukker i.

Da har det allerede gått 3 uker sia mora til Linus fikk kull. Jeg fatter ikke hvor tia blir av. Jeg har allerede besøkt de, og har på et pussig vis klart å holde meg unna tanken og fristelsen på å stjele med meg en hjem. Men når jeg tenker etter så er det egentlig ikke så veldig rart. For en viss Linus er i full pubertet-, trass- og tøffingalder, noe som går meg fullstendig på nervene om dagen. For Linus er og blir en meget unormal bølle av en bikkje. Han er ikke slem eller ulydig, han skal bare absplutt ha et ord med i ALLE avgjørelser om dagen..... Og det har jeg egentlig verken tid eller tålmodighet til...

Men det skal sies, at makan til flott bikkje har jeg sjeldent vært borti. Jeg er selvfølgelig innhabil hva han angår, men til å bare være 7 mnd så har han utrolig flott pels og fantastiske farger. Nå om dagen så ser det nesten ut som han har for mye pels for sin egen størrelse. Det er vanskelig å forklare, men det er så tjukk og flott pels at det nesten kan forveksles med pelsen til en voksen hanne. Linus overrasker oss stadig. Så all ære til Mainland og Flinthaugen som avler fram så flotte bikkjer. Først og fremst med fantastisk personlighet og lynne, men også sheltier med sunne, flotte og iøyenfallende linjer. Jeg kan ikke skryte nok av de som oppdrettere av sheltier.

Evin tenker i sitt stille sinn... ' særlig at du er så uskyldig og søt som du later som der du ligger... den biter jeg ikke på ass. Dustevalp'

Som nevnt tidligere. Myyyyyye pels på den bikkja. Her i en noget pussig stilling. Vi koseleker, må vite. Eller.. Linus jobber hardt for å egle på seg broren sin som opprinnelig lå i fred og sov

Baksiden med våren er alt ute som kan tas med inn. Evin og Tutten har aldri vært så veldig på verken pinner, kongler, løv eller andre ting man gjerne finner ute. Og om de en sjelden gang har gjort det, så har de lekt med det ute. Mens Linus.. han skal ikke bare leke med det. Han skal samle alle de forskjellige tinga inne. Her representert ved greiner med puselabber som jeg har lagt ut etter å ha hatt de i stua i påska, en stk cherrytomat fra tuppehuset, og sist men ikke minst....

.... ett stk egg, lagt på frimark av ei tuppe, som vi pent og pyntelig tar helt med inn for å vise....

......bare for å knuse det inne på parketten i stua, for så å spise det opp...

Nevnte jeg at jeg trenger at noen gir meg litt styrke. Godt det er vår og lyse dager.

Ha en strålende 17.mai alle dere der ute

Deilige vårdager

2010-05-11T08:31:00.000-07:00

Våryre Tuttær

2010-04-20T11:51:00.000-07:00

Neppe noe som er mer beskrivende for at våren er her som denne videoen. Helt herlig. Endelig.

En dag i vårt vårliv

2010-04-17T20:29:00.000-07:00

Ja da har endelig den etterlengtede våren kommet til Bruket. Det har vært noen tøffe vintermåneder, og den har nok hatt negativ innvirkning på de fleste i år. Men nå er våren her og jeg har fortrengt alt som heter snø, kulde og mørke. Måtte bare åpne hverdagsinnlegget med et bilde fra i vinter. For å minne om hvordan det så ut for en måned sia. Nå har vi hatt sol i over en uke, og jeg har nesten ikke satt beinet innafor døra, vi er bare ute og koser oss og jobber.

Linusen blei storebror i går. Vi har gått og venta og vært så spente her. Bare to dager over tia så fødte Chanel 4 friske og sterke valper. Jeg må bare holde meg unna Mortensrud i tia framover, da det er livsfarlig for meg å se valper selvom Linusen bare er 6mnd...

Og da har det blitt en tradisjon. Tuppene hopper opp i urtekassa mi og legger egg.. veldig praktisk, da den står rett utafor verandadøra og kjøkkenet.

Endelig mulig å gå i skauen over veien for oss. Monsen er med uansett. Han har i det siste fått det for seg at han skal klatre i superfart opp i trær, for så å skli ned igjen. Jeg aner ikke hvor han har det fra.

Linus sin første skautur. Ikkeat jeg trodde han skulle syns det var skummelt, men å så til de grader beine rundt å klikke og være lykkelig hadde til og med ikke jeg sett for meg. Jeg digger den bikkja mer og mer for hver dag som går. Han er i puberteten og gjør mye spik... men endel av det er morsomme og veldig rare ting som bare han kan finne på, haha

Etter løping i skauen så var det lunsj med påfølgende kosetid. Her har Linus sovna på ryggen, noe han plutselig har begynt med i det siste, men mi bh i munnen godt holdt fast med begge potene. går det an å bli så søt, og klare å komme seg unna med så mye...

Jeg kooooser meg

Da var det på tide å komme seg ut i hagen og begynne å jobbe. For hvert år så er det nye prosjekter her på Bruket. Det jeg er mest spent på i år er om rosehagen min har overlevd vinteren. Snø fungerer godt som dyne og beskyttelse, men med over 2 måneder med kulde og til tider uker med ned mot -20, så er jeg ikke helt sikker...

Tradisjon nr.2 her er at Agda, som eneste tuppe, følger ivrig med og hjelper til med hagearbeidet. Hu fulgte etter meg fra bed til bed, holdt på helt oppi meg og sparka og hakka og var veldig stolt av å hjelpe.

Siden gutta og tuppene sjelden holder seg i ro her, så blir noen av bildene logisk nok litt uklare. Her har Linus jaga noen av tuppene bort til oss, Evin var igjen bestemt på å sitte midt i bedet, og Agda står og hakker der hvor jeg holder på. Det er nå 3.året på rad at Evin leker hageassistenten min. Har en haug av bilder her på bloggen fra de to foregående åra hvor han sitter i bed... jeg var spent på om han ville gjøre det i år også, og Evin er ikke en bikkje som svikter, nei.

Linus ville også hjelpe med å grave og fjerne løv og granabar.... han skjønte ikke helt hvorfor jeg ikke var så takknemlig for måten han hjalp meg på. Er noe med at jeg er liksom ikke ute etter å grave opp selve løkene og staudene... Det er på en måte de som er grunnen til at jeg har bed.. men det vil ikke Linus høre på gitt. Igjen..pubertet og trass..

Gleder meg så til å tenne opp i bålplassen vår igjen, som jeg lagde i fjor. Noe av det beste jeg veit i verden er å sitte her på kveldene sammen med mannen min og se på stjernene og høre sprakinga fra bålet. Evin er veldig redd for det, og sitter på verandaen, men kanskje jeg kan få han til å iallefall ligge litt nærmere i år. Han ser så forferdelig trist ut der han sitter helt aleine på verandaen og ser lengtende på oss...

Jah.... det begynner å nærme seg kveld etter en lang dag ute. Jeg har tatt bikkjesenga ut i stua så gutta kan sove. Men som i alle andre tilfeller så har Linus andre planer. Hver kveld gjør han dette. Han drar dyna over gulvet og enten ut i gangen eller ut på nkjøkkenet. Der blir han liggende og gnage på trekket helt til han sovner. Så legger Tutten seg som oftest i senga, mens Evin ligger mellom sofaen og bordet i stua.

Litt hjernetrim. For på verandaen og i hagen, da kan de holde på i en evighet med å leite. Flott trening for hjernen. Og praktisk for mor at gutta aktiviserer seg sjøl

Her om dagen fant jeg fram endel ting fra min barndom, bla. denne eggeglassholderen i porselen. Jeg blir så nostalgisk når jeg går igjennom de gamle eskene fra Husvik. Veldig kos å endelig kunne ta opp endel og få de fram fra mørket.

Veggen over sofaen i kosekroken på nkjøkkenet. Bildet er fra mormor og morfar, og hang alltid i gangen i huset dems på nHusvik. At det er ei jente og en collie gjør det enda mer spesiellt for meg.

Og da... etter tur i skauen, jobbing i hagen, mors kreativitetskick og leking for gutta så var det kvelden. Jeg rydda kjøkkenet, så tok med dyna dems og la den på gulvet. Der sovna alle tre rimelig raskt. Lykkelige og metta etter en drømmedag i vårsola, som vi har lengta etter i over 5 måneder.

Gjetergutten

2010-04-17T20:02:00.000-07:00

En kort liten videosnutt fra Linus sin evinnelige gjeting.. her har han fått alle tuppene bort til verandaen og samla de i en flokk. Instinktene hans er virkelig tydelige, han er en aktiv gjeter. her om dagen løp han inn og ut av utegården, tok med seg tupper og jagde de inn i hønsehuset. Da han var ferdig stilte han seg parat foran døra og passa på at ingen tuppe kom seg ut av huset. Det er en fantastisk opplevelse å være vitne til en gjeterbikkje som er på jobb. Og i tilegg er han bare 6 mnd.. Jeg er så stolt av gutten min.

Hverdagen til en storfamilies mor

2010-03-23T18:00:00.000-07:00

I hverdagen tenker jeg sjeldent over hvor heldig jeg egentlig er som får være øverstkommanderende for en storfamilie. At hverdagen min egentlig til tider er fylt til randen av forskjellige opplevelser, store som små. Jeg må innimellom bli minnet på det fra venner utenifra for å kunne se det. Stort sett føler jeg at jeg har en relativt rutinehverdag, hvor ting går ganske seint. Men det er egentlig ikke tilfellet. Det er rart hvor blind man kan bli på sitt eget liv.

Nå er våren i anmarsj her på Bruket. Espen og jeg snakka om det i går. At her er det enormt mange forskjellige ting som viser at våren endelig kommer. Det er de vanlige tingene med lengre lyst, snøen smelter, fuglene kommer tilbake osv. Men vi har også så mye mer her på Bruket. Plutselig må Espen være kattevakt når vi skal på tur, Tuppene flakset ut fra hønsehuset i pur lykke i dag, for første gang siden oktober. De har vært ute lenge nå, men da har de stort sett bare kikka litt ut, trippa litt rundt og så gått inn igjen. Gutta vil være ute hele tia, kattene er vekk nesten hele dagen, og det begynner å syde av fuglesang fra skogen. Bedet foran huset er nå snøfritt og jeg venter i spenning på de første spede spirene. Så nå syder det igjen av liv på Bruket, etter en lang vinter. Men ikke alt har vært like positivt de siste ukene...

Evin i bilen på vei til akutt-time hos dyrlegen

Min elskede, rolige og tålmodige eldstemann hos dyrlegen

For å gjøre en veldig lang historie så kort som mulig, så kommer det et resyme. Gutta og jeg var på et par timers deilig tur i forrige uke. Endelig fikk vi gått skikkelig. Da vi runda hjørnet ved Bruket så beina gutta oppover i vill lek. Da jeg fikk tatt de igjen så satt Evin på bakken og så opp på meg. Han hadde tydelig vondt i et bein. Jeg fikk han med inn, de spiste, herja litt og sovnet. Jeg sjekka jo beinet med en gang, han viste ingen tegn til smerte, så jeg lot han være. Da jeg våknet dagen etter oppdaget jeg at han lå på samme plass som kvelden før, og han klarte ikke å reise seg opp. Jeg bar han ut på kjøkkenet og sjekket han. Jeg sjekket hele ryggraden, trykket forsiktig nedover for å se tegn til smerte, ingenting. Sjekket alle bein, potene, reflekser og bøyelighet. Da han ikke viste noen tegn til smerte, og Evin hyler om han har vondt, så satte jeg han på gulvet for å se om han klarte å gå. Han gikk to skritt og seg sammen. Jeg hadde en anelse om at det handlet om høyre bakbein. At han hadde strekt en sene eller tråkket over. Det skjedde såpass akutt, og etter mange år med katter og bikkjer, så veit jeg godt at sånt skjer fort. Dessuten var det rein holke der de lekte.

Jeg bastemte meg for å ta han med til dyrlegen for å sjekke han og evt få smertestillende. Min faste dyrlege har fri på onsdager, så jeg måtte ned til en annen i byen. Vi kom dit, hun sjekket alt jeg hadde sjekket og kom fram til samme konklusjon, at det handlet om bakbeinet. Det som skjedde videre er en gåte for meg, selv nesten en uke seinere. Jeg har selvfølgelig forklart hele situasjonen for henne, og mine tanker rundt det. Evin har vært sunn og frisk, og dette skjedde akutt. Hu foreslår at vi skal ta røntgen av beinet og ryggen hans. Jeg regnet med at det forslaget kom til å komme på bane, så jeg var forberedt på det. Jeg takket nei til tilbudet. Så fortsetter hu og sier at vi er nødt til å gjøre det, at hu skal sende bildene til spesialist i Oslo, og få svar om noen dager. For de som ikke vet det så er røntgen av bikkjer en styggdyr affære. Det koster fort flere tusen. Jeg visste at han ikke hadde brukket noe, og at det mest sannsynlig ikke var noe alvorlig.

Så videre begynner hu å spørre mange uforståelige spørsmål som ikke hadde noe med situasjonen å gjøre. Om han hadde tisset blod, om han hadde haltet lenge, om han hadde feber, om han hadde vanskeligheter de siste ukene med å tisse osv osv. Igjen forklarte jeg hendelsesforløpet for henne, men hu ville ikke høre. Så sier hu at hu vil ta ultralyd av prostataen hans, da det å halte er et av tegnet på problemer med dette. Jeg tenkte at det er godt hu tar ting alvorlig og vil være på den sikre sia, men det er da grenser. Bikkja mi har tråkka over, han har ikke prostataprobemer. Jeg takket igjen nei, men hu pressa på, og sa at jeg kan legge han i narkose nå og gjøre det med en gang. Da sa jeg at det er fullstendig unødvendig, og dessuten vet jeg at det koster. Den nette sum av dette var 5500kr... Så jeg sto på mitt, forlangte resept på smertestillende, sa jeg kom til å dra til min faste lege dagen etter, ferdig med det. Til slutt ga hu seg, og jeg fikk vilja mi.

En noe oppgitt mor etter besøket hos dyrlegen

Evin fikk smertestillende og sloknet med en gang. Han sov i mange timer, utslitt og lykkelig for at smertene endelig hadde gitt seg. Utpå kvelden kviknet han til og gikk litt ute i hagen. Han haltet, men ikke mer enn at han kunne gå. Dagen etter fikk han også smertestillende, vi tok det veldig med ro og utpå dagen gikk han helt normalt. Jeg ville se det an et par dager, så jeg tok han ikke med til legen den dagen. Den tredje dagen fikk han ikke smertestillende, da jeg ville sjekke hvordan det gikk med beinet. Evin hadde sluttet å ha vondt, haltet ikke og har ikke haltet siden. Mitt spørsmål da er følgende... Hvor blei det av reaksjonen med, vi gir han smertestillende, ser det an noen dager, og blir det akutt værre så ringer du.... Igjen så er det flott at dyrleger tar ting på alvor, men å så til de grader gjøre mye ut av lite, det vil jeg ha meg frabedt. Og jeg sitter igjen og tenker at.... Hva om jeg ikke hadde vært så sta som jeg er. Hva med de som ikke stoler på seg sjøl i forhold til sånne ting. Hva med de som hadde betalt 5500kr for noe som var totalt unødvendig...

Jeg kunne ikke vite helt sikkert at han kun hadde tråkket over, men jeg er av oppfatningen om at det er mulig å først se an ting før man begynner med så omfattende ting.. Jeg var lettere frustrert i dagene etterpå, av hvordan de så lett kom med forslag som koster tusenvis av kroner, uten å i det hele tatt gi tegn om å høre på meg som eier av bikkja. Nå er Evin helt bra igjen, etter kun 2 dager på smertestillende, og 5 dager i ro. Heldigvis. Men jeg sitter igjen med en ekkel følelse av å ha blitt utsatt for en form for pengemaskin, hvor man gjør små ting til store katastrofer. Jeg er ikke tilhenger av den type legevirksomhet. Jeg elsker gutta mine over alt på jord, men jeg stoler også på min egen intuisjon som mor, og vil ikke hoppe på første og beste forslag. Det var egentlig det værste. At jeg følte at jeg måtte stå der og forsvare og forklare at jeg tross alt var glad i gutten min, selvom jeg ikke ville ta røntgen og ultralyd fordi jeg mente det var unødvendig. Det var en veldig ekkel opplevelse. Jeg følte meg som en dårlig mor, en som ikke brydde seg om gutten sin helse... Noe som er så langt fra sannheten som det går an å komme. Så det var vondt, og sånn skal man ikke føle.

tuttane på tur et par dager etter legebesøket. Evin er ved sine fulle fire poter og koser seg

Vår er lik tulipantid på Bruket.

Ja Linusen har kommet i puberteten, men det må bli et eget innlegg, da jeg ikke tror det er plass til min glede og frustrasjon over det lille krapylet vårt på ett halvt år. Gi meg styrke

Vi har tatt det rolig pga Evin den siste uka, så det har vært endel hjernetrim for de isteden. Ingenting er som å stå i sola i verandasøra, høre det pipler fra taket og se på gutta våre som leiter etter kattemat i snøen. Da er livet godt å leve... Det skal nevnes at Linus nå har finni ut at det går an å stjele egg hos tuppene, for så å grave de ned i snøen på ymse plasser i gården....

Linus.......igjen.....denne kurven står egentlig i stua, helt på andre sia. Men her en kveld bestemte han seg for at nå skulle han jaggu ommøbelere litt. Så Linus tok tak i nøstet og dro med seg hele kurven ut på kjøkkenet, til mors fortvilelse... etter denne hendelsen finner jeg nå stadig ting, klær og dyner på steder de virkelig ikke skal ligge....

Lysstøping er tilbake på Bruket. Det er noe av det beste og mest beroligende jeg veit å holde på med. Tusen takk til mor, søster og tante som samler stearinlysstumper til meg, så jeg kan støpe kubbelys og gi tilbake. De er så vakre. Og er en genial måte å resirkulere og dermed få brukt alt av stearin til siste rest.

Et annet sikkert vårtegn her på Bruket er når Agda forlanger å delta i aktivitetene inne. Det er fortsatt ingen av de andre som oppfører seg sånn. Jeg ler meg ihjel av den tuppa. Nå har de begynt å legge for fullt. I dag var det 2 dager sia jeg henta inn egg, og kunne nå ta med hele 11 egg inn. Da er virkelig våren her. Helt herlig

Er det noe Linus og Tutten elsker så er det å sloss om pinner ute. De beiner etter hverandre, gjerne Linus først med halen i været, og stadig ser han bakover for å sjekke at broren hans er i helene på han og leker. Så rapper Tutten pinnen, og rollene byttes om. Fra tid til annen så har de tak i pinnen på hver sin side og løper lykkelige bortover veien. Det er søskenkjærlighet, det..

Og endelig, endelig er sola over åsen og varmer stua på nytt.

Midt oppi alt i hverdagen så måtte det jo skje. Linus blir akutt dårlig i magen og får diare... Jeg veit jo at vaøper kan få det, da systemet ikke er helt i gang enda, men det gjør det ikke noe morsommere å måtte ha bøtta framme og vaske til alle døgnets tider.... og som oftest så rakk han ikke ut i tide heller. Så det blei mange badinger sammen med pappa i badekaret den uka.. Så nå er han vant til det, han står som en prins, til mors lettelse.

Igjen så er ikke jeg den som løper til legen så fort noe skjer. Eneste grunnen til at jeg dro akutt ned med Evin var fordi han ikke klarte å reise seg. Tutten haltet i fjor, etter å ha tråkka over, men da dro jeg ikke fordi han var såpass aktiv. Så jeg bestemte meg for å se det an med Linus et par dager, da det også er veldig vanlig for valper med diare. Han spiste litt mindre enn vanlig, men var ellers som han pleier. Kvikk, bøllete og kjælen. Da det hadde gått tre dager sjekka jeg litt opp på nettet i forhold til evt kurer man kunne gjøre selv. Jeg er tilhenger av gamle kjærringråd, alternativ medisin og husmortriks, så jeg sjekka litt rundt. Det lå mange gode forslag ute, bla med Biola og yoghurt, som jeg allerede hadde gitt han for å prøve å stabilisere. Det var ikke noe blod, så det var ingen tegn til noe alvorlig. Så ringte jeg oppdretteren min, for jeg veit at hu tenker likt som meg. Hu anbefalte meg, som var en av forslaga jeg hadde kommet over på nettet, å sette han på en fiskebollekur et par dager. Da ville han få i seg saltene som kroppen trengte, og fiskebollene skal være bra for å stabelisere magen. Som den husmoren jeg er så hadde jeg selvfølgelig en boks stående. hehe. Så han fikk dette tre ganger om dagen i to dager. Etter bare første dag oppdaget jeg at han ikke hadde vært på do. derimot så tissa han mye. Dagen etter, fortsatt på kur, hadde han ennå ikke gjort noe. Så utpå kvelden måtte han. Og da var han helt fin i magen igjen. Det er noe av det sjukeste jeg har vært med på. Ingen medisiner, ingen legebesøk. Kun et godt gammelt kjærringråd.... Jeg blir så glad for ting som det er mulig å gjøre selv. Hadde han fortsatt med diare, blitt slapp og utafor hadde jeg selvfølgelig tatt han med til legen. Det er ikke poenget. Poenget mitt er at jeg liker å prøve alternativer først, før jeg stapper i gutta våre alskens remedier.

Mors intuisjon lenge leve

Herlige kaotiske dager på Bruket

2010-02-19T19:44:00.000-08:00

Ja da var vi plutselig i midten av Februar!!! Jeg fatter og begriper ikke hva som har skjedd! Vi knakk november, desember er jo alltid kos her på Bruket. Januar er grusom, men vi klarte å knekke den, og nå er vi på god vei til å komme helskinna gjennom februar, som er min desidert verste måned. Det er rett og slett helt utrolig. For er det noe vi gruer oss til hvert år her på Bruket så er det nettopp januar og februar.... Det er tunge måneder både mørketidsmessig og aktivitetsmessig. Og når vi de siste åra har hatt store mengder med snø hele denne perioden, så skal det styrke til for meg å komme meg igjennom.

Og det har til tider vært tungt. Verst var det nok i midten av januar. Snøen hadde kommet for fullt, det var bitende kaldt (ned mot -20) i 3 uker. Dette resulterte i ekstremt rastløse gutter.. De, og jeg, er vant til å trene gjennomsnittlig 2 timer om dagen. Det var umulig å få til da. For når tempen kryper ned til sprengkulde så blir det farlig. De er Sheltier, og har tjukk pels så det går bra, men potene og beina blir et problem. Det resulterte i, på de kaldeste dagene, potekramper hos både Evin og Askeladden. Plutselig stivna Evin til, så på meg med et gråtende blikk og satt med forlabben opp. Han hadde kuldekrampe. Og det etter bare 10minutter ute i snøen.. Det er heller ikke bra å ha med seg en valp på 3 mnd ut i sprengkulde. Så som sagt, de 2-3 første ukene, før jeg fikk trena de skikkelig ned, var veldig frustrerende. Mor gikk med evig dårlig samvittighet, mens 3 bikkjer holdt på å gå på veggen...

Så jeg må jo si jeg er glad for at Linus er her, og at min slu plan om egenaktivisering fungerte.. hehe. De leker, herjer, koser, bråker og ødelegger hele dagen. Men har også roa seg betraktelig nå. Det er det som er så bra med Sheltier. De tilpasser deg hverdagen veldig lett. De aksepterer nå at ting er anderledes. Det er kortere turer, mindre som skjer, færre aktiviteter. Så mye av dagen går til leking dem imellom, løping i gården og soving. Min samvittighet er ikke så dårlig lenger, klart jeg skulle ønske ting var anderledes, men jeg vet også at en dag kommer våren.

Og det skal sies. Vi har tross kulde vært utrolig heldige med vinterværet. De to siste ukene har vi hatt mellom 4-9minus og strålende sol. Mange dager helt vindstille i tillegg, og da har Tuppene fått komme ut og strekke på fjøra. Og selvom de ikke har vært noe særlig ute siden før jul, så gikk turen for Agda, Johanne og Heidi i linje fra Hønsehuset og RETT bort til verandadøra. Inn skulle de! Evin prøvde å vokte en stund, men ga til slutt opp. Det var så morsomt å se hvor målretta de vagga mot huset vårt. Linus syns det er greit med tuppene nå, så lenge de holder seg i huset sitt mens han rapper maten dems. Så fort Agda jumpa inn på kjøkkenet så satte Linus i gang en bjeffekonsert fra en annen verden! Agda, smart som hu er (?) sto bare og så på han. Til slutt måtte jeg ta hu ut, for Linus klarte ikke å roe seg... Haha. Nei hu skulle bo i hønsehuset, ja. Ikke pokker om hu skulle få lov til å være i huset!

Linusen vokser for hver dag nå. Han er i "Langbein-perioden" om dagen. Sheltier vokser mest i høyden i begynnelsen, så proposjonene er litt ute og kjøre om dagen. Det som er så spennende med han nå er å følge med på utviklingen hans både fysisk og psykisk. Han lærer utrolig raskt! I likhet med Askeladden, så var han veldig tidlig ute med å sitte på kommando. Nå begynner han også å få teken på følgende kommandoer i tillegg:

1. Gå ned, når han stiller seg på to ben og skal ha oppmerksomhet om jeg sitter i sofaen

2.Kom her

3.Plystring

4.Nei

5.Ti still

osv....

Klart han har en stor fordel ved å kopiere brødrene sine. Og det er jeg glad for! Han er oppvakt og smart, og kommer til, og er, et funn av en Sheltie! Det er en utrolig opplevelse å følge med på hvor utrolig forskjellige gutta er!

Evin er lederen. Han er egenrådig, sær, til tider vrien, men også den mest hengivende og lydige. Mors gullgutt.

Asketutten er en mye mildere bikkje. Han er underdanig, stikker seg sjelden frem, trives på plassen sin, men er allikevel mye mer sosial og imøtekommende enn det Evin er. Ikke minst er han utrolig leken. Og selvfølgelig hengiven og kjelen. Også er han en skikkelig PappaTutt.

Også Linusen da... Han er tøff i snuta, skyr ingen midler, frampå, oppesen, den fødte leder og eksepsjonellt kosete og sosial. Linus er både Mamma- og Pappagutt, men det er nok fortsatt mamma som står høyest i kurs... Og sånn skal det være. Det er spennende å følge han, og jeg har vært tydelig på fra dag èn at han er en bikkje jeg helt sikkert kommer til å måtte gå noen runder med. Der har Asketutten vært en drøm. Han har stilt seg under meg og Evin fra dag èn. Noe sier meg at Linusen vil ha et ord med i laget....

Til slutt. En fantastisk video som virkelig visualiserer hverdagn på Bruket. Her kommer også guttas forskjellige personligheter så utrolig godt fram. For ikke å snakke om Miller.... Han er med på alt, han.... hahaha

Det må vel nevnes at vi har snudd døgnet litt her hjemme pga OL... Men gutta har jaggu blitt vant til det òg :)

Valpen Linus

2010-01-28T14:08:00.000-08:00

Evin prøver alt han kan å fortelle oss at han er sliten og lei.....

På Bruket er det ingen unnskyldning å være valp. Her må man bli med på alt som skal gjøres. Vi er i skauen og henter granabar. Linus har på seg selen for første gang, noe som gikk overraskende bra. Det var bare èn gang som han satt fast underkjeven foran på selen, mot sikkert ti ganger på Askeladden da han var like liten. Her har ikke Monsen blitt helt fortrolig med Linus ennå, men han holder seg i nærheten for å sjekke hva som foregår allikevel.

Det tok ikke mange dagene før Linus var relativt akseptert i flokken. Dette bildet er fra nyttår hvor det faktisk var Linus som hadde lagt seg først, og Evin som kom etterpå. Det er et veldig godt tegn.

Ja... Jeg veit ikke hvor jeg skal begynne. Det har som sagt gått ganske i ett her de siste månedene. Fra å ha en stille og rolig hverdag med to voksne bikkjer, til å plutselig få hverdagen snudd på hodet, og hvor det tydeligvis ikke lenger er jeg som bestemmer... Men jeg skal nok få tatt den makten tilbake en dag! En dag..... Det har vist seg, eller.. vi visste jo egentlig det før han kom hit, at Linus er ingen vanlig sheltievalp. Han var for det første den eneste i kullet, og for det andre vokste han opp med mora, tanta og ei søster på 8 måneder. Han har ikke hatt så mye annet valg enn å tilpasse seg situasjonen. Noe som vil si at han var nødt til å være tøff. Det gjorde vel ikke situasjonen noe bedre for han at han kom til Bruket hvor det venta to hanner. En på 6 år og en på 2... Og Linus har virkelig levd opp til ryktet sitt!

Jeg har sjekka litt bakover i bloggen i forhold til hvordan de første månedene med Askeladden var. Utifra det jeg husker, og leser, var han det jeg absolutt vil kalle en normal valp... Til tider høyt og lavt, raptuser et par ganger om dagen, mislikte å gå i bånd, spiste rolig.. rett og slett en drømmevalp. Jeg husker jeg snakka med oppdretteren vår. Det er hun samme vi har fått Linus fra også, og hu avler fram (sammen med hanner fra Mainland) fantastiske bikkjer. Jeg snakka med henne om Asken da han hadde vært her en stund. Om hvor rolig og glad han var. Hvor avbalansert, trygg og god valo vi hadde fått. Etterhvert som han nådde første pubertet forsvant selvfølgelig alt dette, og jeg blei rimelig frustrert.... Men det er sånn det er for alle. Etter noen måneder går det, forhåpentligvis, over... Så var det Linus da.. Jeg var klar over at jeg hadde vært veldig bortskjemt med Asken. Dessuten var jo Aida valp samtidig, og tro meg, det var noe heeelt annet hos Zafira på den tia der... haha... Men hovmod står for fall, så nå er det min tur med texas..

Med Linus i hus er det helt andre regler. Jeg er vant til valper som ikke ødelegger ting, ikke sine egne leker en gang. Linus tygger i stykker alt han kommer over. Jeg er vant til valper som ikke tygger på inventaret. Linus gnager på alle dørkarmer. Jeg er vant til valper som ikke rører veggene i huset. Linus river opp tapeten både i gangen og på kjøkkenet. Jeg er vant til valper som spiser maten sin. Linus svelger maten uten å tygge. Jeg er vant til valper som holder seg i nærheten. Linus kan forsvinne ut i gården aleine i 10 minutter. Jeg er vant til valper som ikke tigger. Linus stjeler mat over en lav labb. Jeg er vant til en valp som er skeptisk til ting.... Linus er ikke det.... Såh.. ja hva skal jeg si?? Jeg digger den valpen!! Tror ikke jeg har ledd så mye av en bikkje noen gang. Annet enn Aida da selvfølgelig...

Uskyldigheten sjøl.... her bare 3 måneder. Han har vokst utrolig mye siden det.

Men selvom han er en meget vilter valp, er han verdens herligste. For engasjementet hans går begge veier. Han er overkjælen på den andre sia. Når han ligger oppå meg så kan han ligge og vaske meg i sikkert 5 minutter. Han er så ivrig! Skal bare kose. I tillegg, siden han er såpass tøff som han er, så er han veldig selvstendig. Han sover på plassen sin, og blir liggende selvom jeg beveger meg til et annet rom. Han holder seg i flokken, men synes også det er gøy å finne på ting helt aleine. Det er flere ganger jeg har finni han aleine inne på soverommet, lekende med et eller annet som han har finni interessant. Eller tatt han på fesken inni uteboden... Jeg gleder meg til den dagen han blir for stor for katteluke både der og i verandadøra.. For det gjør han stadig. Går ut katteluka på kjøkkenet og tar seg en tur ute aleine. Han kommer alltid inn igjen, så det er en stund siden jeg slutta å uroe meg. Stort sett finner jeg han enten borte hos tuppene, eller bak huset ned mot skauen.

Ja skauen vår, ja.. I det siste så har ikke grinda mellom huset og skauen nedover vært på, pga all snøen. Så vår tøffe eldstemann har selvfølgelig finni ut at han da kan luske seg gjennom skauen bak huset, og ned til sykkelstien og sletta. Heldigvis har ikke Asken og Linus kommet på det ennå, men jeg bare venter på det.. Så i dag, som alle andre dager, var gutta ute i gården. Etter en stund oppdager jeg at Evin selvfølgelig er vekk. Jeg kikker ut verandadøra, og ganske riktig, der kommer Evin travende glad og fornøyd opp fra sletta. Han gikk intetanende rundt på veien og markerte seg hist og her. Så plutselig oppdager han meg og fryser til! Jeg står bare og ser på han.. Han stiller seg så han akkurat kan se meg mellom to av plankene på gjerdet. Der står han og ser på meg mens han vifter forsiktig med halen.. Jeg går inn igjen i ca 5 minutter, men ser i vinduet at han trasker videre så fort han skjønner at jeg er vekk. Jeg går ut etter en stund for så å se to ører som stikker opp over grinda. Haha. Jeg dævver av den bikkja. Der står han sååå uskyldig og ser på meg og vil inn.. Jaja.. om ikke annet så betyr det gratis lufting for meg.. Så får vi se da.. Hvor lang tid det går før Askeladden ser sitt snitt i å følge etter broren sin. Noe sier meg at det ikke blir lenge til. Det er Bruket vi snakker om her..

Oppdatering fra Bruket

2010-01-27T09:18:00.000-08:00

Først vil jeg bare beklage at jeg ikke har hatt noe innlegg siden vi fikk hjem Linus. Men er ikke det ganske typisk? Når de spennende tingene skjer, så har man igrunn nok med bare å holde styr på den nye hverdagen. Men jeg har tatt endel bilder, og lover å komme sterkere tilbake når ting har roa seg litt her på Bruket. Det begynte jo med en pangstart etter jul, og siden har det gått i ett. Jeg så at det er veldig mange som har vært innom for å sjekke om det har kommet noe nytt her, og det setter jeg så pris på :) Så da har det nye Bloggåret på Bruket offesiellt startet!

"Ut å stæle kalkun" Evin hadde vært vekk i et kvarter, noe som gjorde at jeg var sikker på at han hadde tatt seg en tur aleine nede på sletta. Jeg stresser ikke nevneverdig med det seint på kvelden, for jeg veit at det sjeldent er folk der da, og han er stille og rolig når han er aleine og kommer alltid tilbake. Men etterhvert begynte jeg å lure siden han ikke dukka opp ved porten.. Jeg gikk ei runde uten å finne han. Da jeg kom hjem oppdaga jeg at boden var oppe. Og der ja, der sto vår Sølvhønk og heiv i seg kalkun..... Jeg gir opp...

Linus og Miller har vært bestiser siden dag èn. Yndlingsbeskjeftigelsen til Linus er å ta tak i halen til Miller og dra han ut fra under sofaen! Haha

Linus 4 mnd

Linus 2 mnd... Han lærte fort at oppvaskmaskina var et yndet sted for stjeling..

Kveldskos på Bruket. Evin og Asken hadde her akkurat hoppa ned fra senga. Så på det meste var det èn mann, og 5 dyr her

Lille Julaften... Linus er utslitt og lykkelig etter å ha fått lov til å herje så mye han ville med gavepapir og bånd. Bedre julegave kan man ikke få

Evin holder koken...

Ingenting er som å få pappakos assa!!!! Også helt i fred fra brødrene for èn gang skyld!

Verdens morsomste bilde!!! "Take me home... take me home... We come in peace.."

Og ja det er Linus som står oppå ryggen til Tutten. Haha

Var det noen som sa aktivt?

2009-12-13T15:45:00.000-08:00

Et meget godt tegn på at Linus er godt på vei inn i flokken er nettopp dette. At han får lov til å sove sammen med gutta. At det er en noe urettferdig fordeling av plassen i bikkjesenga virker det ikke som om noe av de bryr seg noe nevneverdig om...

Ja da har Linusen vært hos oss i 2 1/2 uke, og jeg føler allerede at det er en liten evighet. Det er utrolig hvor mye som foregår på så kort tid. De første dagene blei som jeg forutså, en smule kaotiske. Evin og Asken syns det var litt stas, men egentlig mest slitsomt. Vi har alle brukt de 2 første ukene til å bli vant til og å justere oss etter en ny hverdag. Evin er nok den som har blitt mest sliten. Det er uvant med en liten valp igjen, og han passer trofast på, men han vil også gjerne kunne ligge i fred og hvile.... Noe som til tider har vært umulig... Asken har nå finni ut hvilken genial lekekamerat han har i den nye broren sin, og at det egentlig er litt gøy å endelig ha noen å bestemme over! Miller koser med Linus som om han skulle ha vært her hele tia, mens Monsen er trofast med på tur, men slår til med kloa hvis Linus blir for nærgående. Linus på sin side har lært utrolig fort hvilken plass som tilhører hvem i hierarkiet på Bruket. Han er tøff, smart og frampå. Akkurat som en valp skal være. Men som mor så må jeg innrømme at dagene er meget anderledes, og at det noen ganger kunne vært godt å legge seg nedpå, bare litt.... Det kommer vel etterhvert muligheter for det òg. Forhåpentligvis sammen med å kunne sove littlenger enn sju på morran..

Advent har kommet til Bruket òg. I år har jeg lysende stjerner i verandadøra. Som inntil nå har fått lov til å være i fred. Værre blir det vel med juletreet tenker jeg!

Midt oppi helgens aktiviteter og kaos så kom jeg på at Askeladden hadde bursdag! En smule flaut å glemme toårs-dagen hans!!! Jeg er en forferdelig mor... Tenk at det allerede har gått to år sia han blei født, og like lang tid sia jeg starta bloggen. Helt utrolig. Dette bildet er fra dagen etter Asken kom til oss. Det er rart å se hvor liten han var, nå som han er en voksen og stolt Tutt. Så gratulere med dagen vår elskede Tutt. Jeg lover å huske bursdagen din neste år, og det får bare føyes inn i rekken av ting jeg kan skylde på Linus for. Haha

Tradisjons tro så er adventskalenderen som min mor broderte på ungdomsskolen, hengt opp. Espen og jeg har pakker annenhver dag. Det er vanskelig å ikke jukse! Særlig når jeg er hjemme aleine på dagtid..

Årets egendesignede adventsstake. Eføy og kongler fra Bruket

Igjen en arv fra mor. Ullduken har hu vevd. Den er så vakker. Fikk endelig kjøpt amaryllis, og det er like spennende hvert år, om den rekker å komme ut til jul.

Målet i år var å få alle pakkene, til både min og Espen sin familie+venner, ferdig til 1.desember. Det klarte jeg med god margin, tross omveltningene her hjemme. Jeg visste jo at Linus skulle komme og at det meste da ville handle om han, så derfor var jeg tidlig ute for å slippe mer stress enn nødvendig. Veldig deilig, og absolutt å anbefale!

Steg 1 i sosialisering. De 12 første ukene i en bikkjes liv er noen av de viktigste i forhold til å kunne gjøre de trygge på den sosiale arenaen. Jeg hadde tenkt til å vente litt, til han blei hvertfall 9 uker, med å ta han med på diverse steder. Men her om dagen, da jeg skulle bort på YX for å handle så fikk Linus det liksågodt for seg å hoppe ut av katteluka da jeg var på vei til bilen. Så da tenkte jeg at, jaja... da får du være med da. Så her er han i all sin prakt oppå disken på YX. Det skal nevnes at vi er venner med eieren, så det var helt i orden. Hygenisk? Neppe... Etterpå dro vi innom foreldra til Espen så han kunne møte de. Svigerfar klarte ikke å sette fra seg Linus, han falt fullstendig for han. Men er det rart da??

Ett nytt og aktivt liv som stadig utvikler seg for lille Linus. Her er vi på sletta og koser oss. Han løper og løper og jager alt som fins, og alt som ikke fins. Askeladden syns det er så gøy å endelig ha en som han kan løpe om kapp med og lekesloss med nedover bakkene. Evin er også meget fornøyd, for mens mor passer på gutta, så kan han ta seg både en og to turer for seg sjøl bortover sykkelstien. Eldstegutten min er en utspekulert, men lydig sheltie..

"Jeg har blitt putta i Boblis sammen med brødrene mine, for tante Zafira har sagt at vi må komme på besøk" Heldigvis så kaster han ikke opp, eller hyler i bilen. Han syns det er veldig uvant, men tydeligvis ikke mer enn han kan tåle. Det pleier å lønne seg for meg å putte gutta i Boblis selvom det er rett borti gata til Zafira. Monsen og Miller har nemlig en tendens til å absolutt skulle være med. Det er greit nok det, helt til vi kommer til Zafira, og Aida får katt på hjernen og setter fart etter de mens hu hyler. Så jeg tok Boblis, jeg...

Første møte med Tara, en Tibetansk Spaniel som tilhører søstra til Zafira. Hu er 3 uker eldre en Linus. Vi var litt stressa, for hu er litt sutrete og redd, så vi var spent på åssen det ville gå med hu, gutta mine og Aida.. Men jaggu blei hu ikke varm i trøya etterhvert! Hu viste seg å være enda mer voldsom i lek enn det Linus er. Men de storkosa seg og lekte masse sammen. Jeg tror de syns det var gøy å endelig kunne leke med noen på sin egen størrelse.

Til og med gutta turde Tara å være i nærheten av etterhvert. De holdt på å spise hu opp av nysgjerrighet i begynnelsen. Det var jo ei tispe, må vite. Men etter en halvtimes tid var hu ikke noe interessant lenger så de trakk seg unna. Men da hadde jo Tara blitt varm i trøya og ville være med på hva enn de holdt på med. Jeg ler så av hvordan valper forandrer seg fra å være nervøse til å bli eplekjekke bare de får summa seg litt. Linus var tøff fra første sekund, for han hadde brødrene sine å støtte seg til.

Aidalille hadde blitt operert dagen før. Heldig for valpene, siden hu da ikke var i stand til å løpe og herje alà whippet-style! Men stakar, hu hadde så vondt i pota og gikk rundt og halta med bandasje og sokk på. Hu har operert vekk ei tå som mest sansynlig brakk, for så å gro feil, etter en skautur sammen med oss i fjor våres. Men Aida er tøff, så det er nok ikke lenge til hu er tilbake for å vise Linus hvordan man leker som en whippet!

Lang og aktiv dag = sliten valp. Her har han for sikkerhets skyld fått samla sammen lekene sine før han besvimte i noen lykkelig timer både for han og resten av flokken inkl. en sliten, men lykkelig mor.

Advent, snø og lek. Kan det bli bedre? Nå gleder vi oss til de siste ukene frem mot jul. Med stearinlys, fakler, gløgg, bakst og alt som hører med i denne deilige tia.

God advent til alle dere der ute. Og husk: stress ned og ta vare på hverandre. Det skal vi gjøre her på Bruket.

Snøkos

2009-12-06T23:31:00.000-08:00

Morgenkos med frokost. Noe av det koseligste jeg veit om er når alle er samla til felles frokost. Linus spiser foreløpig på bordet, under nøye tilsyn fra mor, da Tuttane har en lei tendens til å skulle stresse og stjele maten hans. Det utvikles bedre matvaner for lillegutt når han får lov til å spise i fred. Han eter jo nesten opp skåla i iver av seg sjøl, så tviler på at han hadde hatt godt av et stressmoment til!

Linus sitt første møte med snøen. Nå leker de sammen og koooser seg, og Evin sitter som vanlig inne og syns veldig synd på seg sjøl. Ikke vil han ut og leke, men syns synd på seg sjøl allikevel, det skal han! haha

Våre første dager med Lille Linus

2009-11-28T21:58:00.000-08:00

Mamma, mååå du ordne bloggen nå? Jeg vil ha oppmerksomhet her! Vi har blitt altfor mange.. Jeg spurte ikke om en lillebror til!

Etter en laaaang dag for to- og firbeinte, så har vi endelig kommet hjem. Mor er noe sliten, men lykkelig, akkurat so da vi kom hjem med Asketutten også.

Mamma!!!! Ikke bil!! Ikke i 2 timer!! Jeg bryr meg ikke om at jeg har fått reisesykemedisin. Jeg vil ikke!!!!

Ja da hadde endelig den store dagen kommet! Jeg har gått fra å telle dager, til å telle timer. Jeg sov ikke mye natt til onsdag, også måtte jeg i tillegg vente til Espen hadde kommet hjem fra jobb og hvilt. Det er vel unødvendig å forklare hvor utålmodig jeg var og hvor mye jeg måtte jobbe for å ikke dra aleine med gutta. De skulle være med for Nina, oppdretteren, var så smart å foreslå at Tuttane kunne møte Linusen på nøytral grunn, så han ikke skulle bli vettskremt. Tuttane var ikke mye interessert i Linus, da det viste seg å være 3 tisper der. Mora, tanta og halvsøstra til Asken og Linus. Texas med 5 voksne og en valp i en liten leilighet.

Mor får endelig møte igjen gutten sin. Jeg var der inne og hilste på to uker tidligere. Gud bedre å jeg savna han! Jeg hadde glemt det meste hva valp angår. Men ikke hvor raskt de smelter hjertet mitt!

Monsen hjemme... Uvitene om at han igjen må takle en valp..

Hos Nina blei det etterhvert tid for å si hadet. Jeg hadde nesten ikke hjerte til å ta med Linus hjem. Jeg syns alltid at det er brutalt å ta de fra mora, selvom det er en naturlig prosess. Jeg har etterhvert finni ut hvor tøff han er i snuta, så det er klart det gjorde ting litt lettere. Vi blei sittende aaaltfor lenge hos Nina. Det var så koselig at vi klarte rett og slett ikke å dra hjemover. Espen storkosa seg, og falt helt for halvsøstra til Linua. Hu er 8 mnd. Mannen min, som opprinnelig ikke ville ha bikkje i det hele tatt, foreslo at vi kunne ta med hu også. Siden det går 3 sheltier på èn collie, så syns han ikke det var noe problem. Det værste var at jeg tror han mente det òg. Men det blei med Linus. Nina ville gjerne bytte Linus med Evin, for de falt fullstendig for hverandre. Hu elska han fra første stund. Både lynnemessig og i forhold til farven hans. Jeg kan jo ikke la yndlingsgutten min bli igjen i Oslo! Men jeg blir så stolt når noen skryter av Tuttane mine.

Dag 2 og Miller og Linus er allerede gode venner. Må være noe kjærlighets-støv i lufta på Bruket om dagen. Eller kanskje det er fordi Advent er rett rundt hjørnet? Imponert og forundra blir jeg uansett..

Etter 4 timer hos Nina, avskjed med familien og to timer hjem i bil, som blei tilbragt sovende oppå en pute på fanget mitt, kom vi hjem til Bruket. I og med at han hadde møtt Tuttane så slapp vi hele den prosessen, så da var det "bare" Monsen og Miller som skulle presenteres. Etter to timer søvn er en liten valp rimelig ivrig.. Det var igrunn veldig likt som da Asken kom til oss. Monsen kom inn, snusa, hoppa opp og spiste, snusa og gikk ut... Miller snusa og snusa, malte, spiste og gikk ut igjen. Etterhvert som dagene har gått han Linus finni ut at Miller kan vi leke med og kose, men at Monsen ikke er noe videre sosial. Det skal sies at jeg er overrasket over at Monsen har godtatt Linus så raskt. Kanskje han rett og slett har gitt opp og resignert nå, og skjønt at dette ingen ende vil ta! Jeg tror nok Monsen ennå drømmer om de lykkelige 4 åra da han var aleine.. Uten bikkjer, kattebror og høner..

Det står så aldeles ikke på apetitten! Linus har tatt seg utrolig fort til rette her. Jeg er nesten litt sjokkert i forhold til hvor raskt han blei trygg her. Det er reine supervalpen. Jeg har aldri vært borti makan til trygg og harmonisk bøllevalp! Jeg skulle gi han mat, noe som resulterte i dette.... jaja...

Første gang ute.

Han har nesten ikke vært ute før, så det var veldig spennende. Asken passer på at det går riktig for seg. Han er litt skeptisk til Linus ennå, jeg tror at han ikke helt skjønner hva han er. En bikkje? Katt? Marsvin? Så han holder seg litt i bakgrunn. Helt til Linus prøvde å ta yndlingsleka han, da skal jeg si det blei fart i Tutten! Evin går fortsatt å knurrer og murrer på Linusen. Det er vissnok helt normalt de første dagene, da alfahannen skal sette seg i respekt. Og som vi veit så kan Evin være meget aktiv i tjeneste.

Et lite hint om hvor hjemme Linus følte seg. Første dagen han var her så skulle jeg sette på en vask. Dette resulterte i at Linus la seg oppå haugen jeg hadde sortert og der skulle han bli! Koste hva det koste vil! Og nå når han har blitt ennå varmere i pelsen så har det kommet fram at vi har fått en skikkelig bølle i huset! Han leker, knurrer, bjeffer, løper, river, stjeler osv... Det er mye so jeg trenger å friske opp hva valp angår, dessuten var ikke Asken så frampå. Det forundrer meg ikke om Linus kommer til å styre hele Bruket til slutt!!!

På nåde, første kvelden.

Evin var så sliten at han ikke orka å ta opp kampen. Linus luska seg bort og la seg rolig og stille oppå halen til Evin. Klart det er tryggest å ligge intill broren sin...

De to første dagene var det rimelig travelt her. En av de tinga som imponerer meg mest (utenom at han er trygg, tøff, eter som en hest...) er at han er 100% reinslig i en alder av 7 1/2 uke! Helt utrolig. Men ihvertfall, travelt var det her. Vi fikk den første kvelden aleine, men så var det selvfølgelig noen vanvittig spente venninner som ville se. Zafira og Aida fikk førsteretten. Vi tok med alle sammen på tur. Tuttane løse, Aida i band, og Linus i en ullsjal-slynge som jeg laga sjøl. Der satt han trygt og varmt når han skulle på tur for første gang. Vi satte han ned innimellom og da skulle han utforske. Jeg hadde venta meg at han skulle sette seg ned, skjelve og pipe litt. Men neida... SuperLinus skulle løpe og snuse etter Evin, han. Jeg dævver allerede av den valpen. Dagen etter kom Nina med Charlie på besøk. charlie måtte pent bli hjemme, så han ikke skremte vettet av Linus med leking. Tror kanskje ikke han hadde brydd seg. Haha. Hu tok de utrolig nydelige bildene i innlegget unner. Vi blei sittende og skravle i mange timer, og hu falt jo selvfølgelig pladask for Linusen.

I kveld var jeg så tøff (og under press fra Nina og Zafira) at jeg tok på Linus selen sin og tok han med ut på tur sammen med Tuttane. Jeg tenkte at han kanskje kom til å gå litt, for så å ville opp til meg. Dèt gjorde nemlig Askeladden, som var en normal valp! Men igjen, Linus overrasket. Han skulle gå/løpe sjøl hele veien, han. Hva èr det her for no?? Kanskje jeg har fått en forkledd whippet ? Det ligner pussig mye i oppførsel ihvertfal. Hahaha. Så jeg er skikkelig spent på fortsettelsen. Jeg var forberedt på at han kom til å være tøff, men det her overrasket selv meg. Og vi er vant til rimelig mye galskap her på Bruket....

Her ligger det link til da Askeladden kom til Bruket

Asken sin første dag

Forøkelse på Bruket

2009-11-28T14:23:00.000-08:00

Legger ut noen fantastiske bilder som Nina har tatt. Jeg blir litt målløs over hvor vakre både bildene og modellene er. Det kommer full rapport seinere fra hele prossessen med LInus, fra henting til møte med Bruket. Men akkurat nå er det så mye som foregår at jeg har rett og slett ikke tid! Valp i huset er en utfordring!

På nåde!!

Jeg kan stilles assa

Familien Lysebo på Bruket. Ask på 2 år, Evin på 6 og Lille Linus på 8 uker.

Det skal nevnes at Linus er en bølle av dimensjoner..... Førtsettelse følger....

Lille Linus endelig hjemme

2009-11-27T08:42:00.000-08:00

Hverdagens velsignelser

2009-11-12T19:10:00.000-08:00

Vel... nå var det mørk ute og klokka var 23.20 da jeg trena med Tutten, men gata er den samme. I går kveld, etter å ha jobba hele dagen, tok jeg med to meget turtrengte gutter ut.. De hadde oppført seg eksemplarisk og vært utrolig tålmodige hele dagen, selvom de tilbragte ganske mange timer inne på kjøkkenet. Dog med verandadøra oppe ut til gården, men våre bikkjer er virkelig ikke kjent for å ville være ute aleine..

Ihvertfall, denne turen. Jeg fant ut at èn gang må jo være den første hvor jeg tør å sleppe Asketutten på tur og se om han klarer å gå løs. Drømmen min er at han etterhvert kan gjøre det sammen med broren sin, mens han minste nye går i band. Sein kveld er en god treningstid. Nå har Tutten vokst opp med å gå løs i skauen, men vei og sykkelsti er noe heeelt annet. Så med hjerte i halsen slapp jeg Tutten, og sa til han at "nå må du vise hva du er god for, for innerst inne veit jeg hvor flink du er." Asketutten gikk som en prins!!!! Jeg var så stolt at jeg holdt på å hyle ut "se på gutten min!!! Se hva jeg har lært han!!! SEEEE!", men det passa seg lissom ikke. Istedet bombarderte jeg mannen min og to venninner med meldinger for hver innkalling Asken lystra. Og det var ikke få!!

Så kom det selvfølgelig et par biler. Jeg kalte han inn og han kom løpende mot meg, stilte seg opp og så meeeeget stolt på meg. Han visste hva det handla om. De stoppa på kommando hver gang vi skulle krysse en gate, og siste gangen jeg kalte han inn pga en bil snusa han videre i 5 sekunder for så å styrte glad mot meg. Hvor var Evin oppi alt dette?? På tur for seg sjøl. Da vi trena bare kikka han oppgitt på Asken og tenkte sikkert, "herregud så tåpelig.... holder meg for god til det der ass....." Haha. Så en meeeget stolt og glad kone kom hjem etter å ha hatt Asketutten sin løs i gata for første gang, og på en tur på en drøy time. Hurra!

Hahahaha. Vi vil ha Peanøttkjeks nåååå! Hvertfall jeg som har vært så flink Tutt på tur assa! Stoltheten sjøl...

Tanta og mora til Asken står stadig å kikker ut for å se om vi kommer på besøk snart. Ironisk nok er det hu sølvgra marmorerte som er mora til Asken. Fargen heter Blue Merle, samme som Evin er. Det er en ganske sjelden og absolutt vanskelig farge å få til. Mora til Ask, Chikita, er et kroneksenplar av en Blue Merle-bikkje.

Som Nina, oppdretteren min skreiv til dette bildet: "Kom igjen a mamma så skarr`u få bank!" haha

Makan til å tøff i snuta lille Linusen vår har blitt. Her slåss han med sin 6 mnd gamle søster. Nina sa det, han veit ikke hva han har i vente. Tenker han jekker seg ned et par hakk når han kommer til Bruket.. For vi stiller mannesterke her! 2 hannbikkjer og to hannkatter.. Hadde ikke vært så tøff i snuta da, jeg. Men det er masse kjærlighet her også:) Trygghet og kjærlighet kommer først her på Bruket. Etter et såppass tøft liv som jeg/vi har hatt de siste 7 årene med mye motgang og livsomveltninger, så vet vi hva de viktigste for oss er. Nemlig stabilitet, trygghet og kjærlighet.

ØY!! Èn liten slåsskamp, og jeg blir bura inne?? Hah! Vedder for at de ikke driver med sånt hjemme på Bruket!

Nina fortalte at etter å ha løpt etter han i ca 2 timer med kameraet, klarte hu endelig å få tatt et ordentlig bilde. Det skal også nevnes åssen det har vært de siste ukene. Nina, som har 3 tisper fra før av, starta tidlig med å true med at hu ikke klarte å selge Linus. Hu kom med en deal om at jeg kunne få hennes samtlige tisper, mot at hu beholdt han. Jeg sa at det var jo en kjeeeempegod idè siden vi har to hanner. Haha. Så jeg omgjorde dealen til å innebære at hu betalte meg 50 000 for Linus, og jeg overtok tispene., Det ville hu ikke være med på gitt!!

Vi har hatt det så gøy de ukene her med å komme opp med de mest ekstreme former for dealer i forhold til hvem som ender opp med han. Hu skal jo selvfølgelig ikke beholde han, tenk dere 3 tisper og en hanne som ikke veit hvem han skal yppe på seg først. For ikke å snakke om når han blir voksen!! haha. Så hu har veldig vanskelig for å selge han fordi han er så spesiell, men her en dag fikk jeg en melding: Nå kan du bare komme og hente han. Han egler opp søstra si og de holder meg våken hele natta! Han har blitt et troll! Jeg driter i om det er 2 uker for tidlig, kom og hent han! hahahahahaha. Jeg ler meg ihjel av den dama!

Vår fantastiske nabojente er på besøk. Hu prøver ryggmassasjegreia vår, men det blei litt trøblete for selvfølgelig skulle Evin vise åssen det gjøres!!! Hu bare lo, og Evin syns visst det var kjempegøy, for han nekta å gå ned

Jeg pakker inn julegaver, og som vanlig er Monsen meget behjelpelig med både papir og bånd...

Jippi!!! Jeg får slikke en tom kattegodismatboks!!!

Og jeg var tøff og turte for første gang i mitt liv å rappe en ting fra broren min! Pusteproblemer inni der? Å laaangt ifra!

Vår store, store, store frustrasjon de to siste åra... Teppet i stua. SOm dere sikkert veit fra før av så har vi dette fordi vi bor i murhus og det er gruferdig kaldt på vineren. (er en grunn til at jeg begynte med toving av tøfler for å si det sånn..) Men etter forøkelse til 2 katter og 2 bikkjer, og en på vei, så ser ikke teppet UT! Vi har rensa det 3 ganger. Leide inn firma den siste gangen, men det er umulig å få helt reint. Og nå, endelig, på onsdag la svigerfar det nye gulvet!!! Kjøkken òg stue på 3 uker??!?!?!? Jeg svever om dagen. Og ikke minst fordi et er ekstremt enkelt å holde reint. Jeg er i vaskehimmelen:)

Det første bordet legges. Stort øyeblikk for oss! Snakka med ei venninne om det i går, den følelsen av å endelig få/få til noe som man har drømt om lenge! Hvordan det føles kontra når man får alt på èn gang... Vi er veldig på at vi tar litt av gangen og prøver å sette pris på det vi har, uansett hvilken tilstand det er i. For det er ikke mulig, hvertfall ikke for oss, å skulle kjøpe alt på èn gang. Ikke har vi lyst til det heller, for veldig mye av gleden og takknemligheten forsvinner da.

KAOS!!! Espen er sjuk ennå stakar, men denne gangen måtte han heldigvis bare holde ut èn dag med støy. Her er han oppe i ca 10 min for å inspisere sin fars arbeid. Han er på bedringens vei fra lungebetennelsen nå, men det er langt igjen. Stakar mannen min... Tålmodig, han...
Jo! Det var jo en drøm å legge dette gulvet, for her behøvde vi bare å dra av teppet(som min svigerfar hadde vært smart nok til å bare teipe i kantene, IKKE hel-lime...) for så å legge gulvet. Hurra!

Etter to år med drømmer er det endelig oppfylt! Nytt deilig, vakkert, og reint stuegulv. Helt herlig. Skal vel nevnes at det er en liiiiten smule uvant for gutta med et så sinnsykt glatt gulv.. Leking blei plutselig litt vanskelig! haha

Jobbehelg an mas

2009-11-05T00:29:00.000-08:00

Pappa`n min har kommet på overraskelsesbesøk fra Stavanger, og pakker opp det originale Märklintoget fra 1960. Evin og Asken må jo selvfølgelig passe på at det går riktig for seg :)

Etter helgen ankom conteineren og jeg jobba hele tirsdagen. Endte med at vi nå straks har fylt hele! Mye materialer fra kjøkkenet, men også mye fra visse boder som ikke har blitt rydda siden vi flytta inn her... Etter tirsdagens rydding har jeg en mistanke om at samtlige naboer tror at vi enten skal flytte og/eller gå fra hverandre... Heldigvis er ingen av scenarioene sanne :) Var jo bare jeg som holdt på, og jeg kasta mye! Espen stakar ligger med lungebetennelse og har ikke kunnet være med på noe i helgen. Annet enn å høre på støy i 3 døgn...

Lille elskede Linusen vår begynner å bli skikkelig valp! Jeg snakker stadig med oppdretteren Nina, og jeg blir helt dårlig hver gang jeg hører at han "mjaffer" i bakgrunnen. Håper å kunne reise innover til Oslo og besøke han i helga. 3 uker igjen med ro og fred på Bruket, etterfulgt av 1/2 år med texas. Vi gleder oss!

"Jeg har begynt å spise fôrvelling", selvom jeg liker mammas melk aller best.

Tuttane lader klokelig opp før jobbinga starter for fullt..

Mor dro ut sofaen i kosekroken... Hm... støvsuger? Tja.. jeg har jo Askeladden. Deilig å bli kvitt det fæle 80-tallsbelegget vi har levd med i 3 år. Råte under, og sprekt over.

Evin hjelper til som vanlig. Etter å ha dratt opp 3 lag med hellimt belegg, to lag med plater fulle av råte, er vi i gang med å rydde vei for nytt gulv. Hurra!

Våre reddende engler i helga! Verdens beste pappa, og verdens beste svigerfar! De er like perfeksjonister begge to, så jeg lot de klokelig værei fred og hjalp til med det de ba meg om. Haha. Laminatet er så lekkert! Ser ut som ekte fliser + at jeg slipper problemet med vasking av fuger....Pappa og jeg snakka om å legge parkett, men jeg vet hvordan hverdagen er her på Bruket. Vi har på en måte et todelt kjøkken her. Èn del som er selve kjøkkenområdet, og èn del hvor verandadøra er, der har vi en sofa som en kosekrok på kjøkkenet. Verandadøra leder naturlig nok ut til verandaen og videre ut til hagen, og det gjør at den om sommeren fort blir hovedut- og inngangen i huset. Dette medfører seg eks antall kilo sand o.l i løpet av året. Jeg er avhengig av å ha et gulv som er lett å holde reint, tåler alt, eks. sand, grus, hundeklør, katteklør, sko osv. Så bløt vakker parkett er dessverre uaktuellt her i huset. Men det nye gulvet er så fint, at jeg bryr meg ikke. Jeg har alltid ønska meg fliser på kjøkkenet så jeg er overlykkelig!

Sjuklingen min klarte å være oppe i ca 5 minutter for å få tatt dette bildet. Han må jo late som om han jobba. Manndommen hans fikk et skikkelig slag i helga, da kona hans har vært med i alle prosessene av kjøkkengulvet. Så det skal han nok få høre ei stønn, bare han blir frisk nok til å ta det med humor. Hehe

Nytt gulv i kjøkkenkosekroken. Veeeeeeldig stolt dame på Bruket. Kjøkkenet ser mye større ut pga linjene i gulvet. En vanvittig arbeidshelg er over, men det er lenge sia jeg har kosa meg så mye! Vi jobber utrolig godt sammen her i familien! Så tusen tusen takk pappa og svigerfar. Vi hadde ikke klart dette uten dere!

Kreativitet og turer på Bruket

2009-10-24T22:16:00.000-07:00

Selvom det er overskya og duskregn så viser skauen seg fra sin beste side om dagen. Lyng, farga trær og blader på bakken. Her er vi på den nye "Hemlistien" vår rett ved huset. Det er en god runde på ca èn time fra vi går hjemmafra og til vi er tilbake. Her er det bare bikkjefolk som oss som går, så møter vi noen så er det kjentfolk med kjente herlige bikkjer.

Jeg har endelig lært å sy omslagskjole. Søteste Vibeke har gitt meg mønster og kjolen er sydd av en gammel ullgenser som min søster klarte å tove i vask. Aldri så gæærnt så er det godt for noe. Kjolen er i str. 9 måneder.

Baksia, som jeg syns er det vakreste på omslagskjoler!

Og da har lille Linus åpna øya! Jeg skal en tur innover til Oslo til uka, for jeg klarer ikke vente mer med å se han. Jeg bare MÅ! Majala og Kornelius (sønnen på 7 uker) skal være med å hente valpen den 28. november. Da blir det på veien hjem to slitne damer med to hylende gutter tenker jeg. Gi meg styrke! Men det er verdt det

Fra venstre: Mora til Linus (tanta til Asken, Mora til Asken og datra til tanta til Asken. Som da blir kusina til Asken. Innvikla? Kort sagt, tjukkeste slekta som Gry og Roxi sa. Herlig!

"Mamma, kan du drikke opp den kaffen din og bli med på tur i skauen? Jeg vil på tur nååååååå!"

Oasen på Hemlistien. Blir ikke bedre og vakrere enn dette.

Evingutten min i full galopp da de væra et rådyr

Etter en lang tur, er det tid for kos med gode venner i den nye sofaen. Asken for anledningen med noe som ser ut som magiske evner. Grønne laserøyne?? Hm...

Kveld og sengekos. Askeladden har nå begynt å gå inn i senga si sjøl når vi slukker lysa på kvelden. Den siste måneden er det akkurat som han har skrudd av en valpebryter. Han er rolig, lydig, smart og avbalansert. Akkurat som om han har "satt" seg som Sheltie. Jeg elsker lynnet, personligheten og ikke minst egenskapene til Sheltier. Min hjerterase så absolutt. Det Asken derimot IKKE var så glad for den kvelden var at han var nestemann til å være i badekaret. Han står som en prins, men skal jeg ut å hente noe er han kjapp med å hoppe ut. At han løper rundt i stua full av vann og shampoo spiller visst ingen rolle. Godt jeg lukka utgangsdøra....

Søndag i forrige uke og Evin prøveligger den nye salongen vår. Tror den blei godkjent. Monsen og Miller har blitt skikkelig sofakatter etter at de kom i hus. Det er noe av det koseligste med høsten. Plutselig ser vi veldig mye til Monsen og Miller igjen, og makan til kosemalekatter! Er så herlig å ha de her i huset igjen. Men ikke alltid like herlig å bli vekket midt å natta av en viss Miller som legger seg oppå ansiktet mitt, maler kjempehøyt og gir seg ikke før jeg har våkna og koser med han. Bor vi på et Bruk, så bor vi på et Bruk...

Endelig! Etter sju år, og en ti år gammal sofa så fant vi en ny. Eller to. Jeg kom over de på finn.no, og mirakuløst nok så er de bare 3 år gamle, laget med tjukt slitesterkt stoff og perfekte i fargen. Lite brukt og nydelige å sitte i. Espen hadde ett krav til de nye sofaene og det var at minst èn av de var lange nok til at han kunne ligge der og strekke ut beina. Det har han savna i mange år. Er vel ikke min feil at mannen min er så høy!! Haha. Så nå er det glede i heimen gitt. Og det mest utrolige av alt: De kosta 1000kr til sammen!!!!! Det går bare ikke an!!

Utrolig hvor inspirerende det er å få nye møbler i hus. Søndagen brukte jeg til å vaske ned hele stua (dèt har ikke skjedd siden vi flytta inn for 3 1/2 år sia...), ommøbelerte og kosa meg. Er så fornøyd nå, og det er skikkelig kreativ høststemning i huset. Fram med akrylmalingen, lerret, strikketøy og symaskin. Høsten er her. Også starinlys og sjokokaffe da, selvfølgelig.

Bilde som jeg har arvet etter mine kjære besteforeldre. Espen sin akutte reaksjon var følgende: Jammen det er jo Evin og deg, med Asken og Linus under armen. Ååååå, mannen min er herlig!

God høst alle dere der ute, både to- og firbeinte.

Livets overraskelser og krumspring

2009-10-15T16:45:00.000-07:00

I varulvens time knirker frosten under potene

og morgendisen omslutter oss med et løfte

- krystallklare soldager og glitrende netter,

farger, vind og åpne sletter

hvis du tør å hengi deg til høsten...

Det er så jeg nesten ikke klarer å være inne om dagen. Om det er seint på kveld,eller midt på dagen. Naturen forandrer seg fra dag til dag. Time til time. Natt til natt. Jeg elsker høsten.

I helga hadde Vestfold modellklubb messe i Larvik. Og selvfølgelig var mannen min på plass med larikhobby.no. Jeg som har vokst opp med en far med modelltogdilla, følte meg hjemme med èn gang. Det var utrolig spennende å gå rundt og leite etter skatter fra barndommen, kjenne lukten av svidde jernbaneskinner, føle lokomotivet mellom fingrene igjen, og ikke minst: høre lyden fra et Märklin modelltog over skinner av stål. Jeg blir lett nostalgisk. Det skal ikke mye til. Og jeg var takknemlig den dagen, dagen da jeg igjen kjente følelsen av å sitte i stua og bygge jernbane med min engasjerte og trygge pappa.

Så for meg betyr det mye at mannen min driver med det samme. Selvom elektronikken er en annen, og han driver med fly og bil, så er den samme galskapen der. Og tro meg! Når pappa og Espen møtes.... Ja da kan vi andre egentlig bare sette oss ned og håpe på at de har fått kjørt fra seg etter noen timer!

Espen i sitt virkelig rette element. Jeg blir stolt når han jobber mot målet sitt. Og han begynner å høste fruktene av lange kvelder med mye planlegging, prøving og feiling. Dyktig er han!

Men...... hva med oss da? Skal ikke vi være med i innlegget her?? eller er det et eller annet på gang??

Hm..... jeg tror mamma driver med noe hu ikke forteller oss. Noe annet enn den hemmeligheten hu hadde i dag med at jeg skulle i badekaret. Hu mente jeg så ut som en hippibikkje! Hah!!

Men jeg veit hu driver med no annet lureri....

Barney. En fantastisk flott hanne fra Mainland, kennelen til gutta. Norsk og nordisk champion

Barney som valp, ca 4 måneder. Og hvorfor i alle dager er plutselig Barney her på Anelille? Hm....

Nettopp derfor! Her er Barney og Chanell sin èn dag gamle soble valp! Han er fetteren til Askeladden, sønn av kullsøstra til Asken vår. Han er så ubeskrivelig vakker. Bor hos Nina i Oslo, hvor vi også henta Askeladd. Det er så spennende når det dukker opp valpekull som er direkte kobla til en av gutta våre!

Tanta til Asken er en dyktig mor. Rolig og tålmodig. Og siden han var den eneste i kullet så er det mer enn nok mat til han. Han legger på seg ca 60gram om dagen. Det er ganske mye for en så liten kropp.

4 dager gammel og uvitende om hva som venter han.

Og hva er det som venter han? Jeg tør nesten ikke si det, for det har virkelig ikke gått opp for hverken meg eller oss ennå. Men vakre, nydelige, sterke og friske lille Linus skal hit til oss på Bruket! Vi har diskutert det her hjemme helt siden i våres om det hedde vært mulig med en til i flokken. Vi bestemte oss for å sjekke endel i det stille, og se an situasjonen. Nå er Asken straks to år (fatter ikke hvor tia har blitt av!), og Evin går i sitt sjuende år. Så for en valp å kunne bli oppdratt av to voksne bikkjer (hvertfall nesten...) er en ideell situasjon. Etter jeg fikk vite at jeg skal være hjemme en lang stund til, så fant Espen og jeg etterhvert ut at det var gode muligeheter med forøkelse i flokken. Gutta er jobben min, og det å kunne bringe en ny inn betyr at Asken nå for første gang i sitt liv skal få oppleve hvordan det er å være storebror. Evin veit godt hvordan dette fungerer, men om han orker et nytt halvår med en liten valp, det får fremtiden vise.

Sheltier trives utrolig godt i selskap med sine egne. Og fra første dag så tok Evin til seg Ask som sin egen. Så jeg kjenner meg veldig sikker på at han kommer til å komme fort inn i flokken. Men jeg må innrømme at jeg er spent på lille Linus sine vegne. Det blir en voldsom overgang for han fra en trygg leilighet i Oslo, til Bruket og en aktiv hverdag! Heldigvis har vi vært igjennom dette før, så en god del erfaringer har vi høsta de siste to åra. Og hvis ikke det skulle være nok, så veit jeg om hvertfall to damer borti gata her som står parat til å "låne" han litt.... Vi er forferdelig spente. Så nå blir det en laaaaaang ventetid fram til 28 november, når vi endelig kan sette kursen mot Oslo og hente han hjem. Lille fetteren til Ask. Det er helt uvirkelig for meg ennå.....

Èn ting er sikkert: Greit Linus er fetteren til Ask, men Evin er trolig i slekta han òg. Hvertfall hvis sovestilling er arvelig! Linus har tatt etter Evingutten vår der, ja.

HJELP!!! Skrekkblanda gledelig fryd for hva det neste halve året vil bringe.

Et hundeliv

2009-10-07T17:24:00.000-07:00

Lille heeeeeerlige valpen Max er på besøk for andre gang i sitt 15 uker lange liv. Han er så nydelig!!! Vakre, vakre valpen! (blir hvertfall ikke misunnelig eller dårlig av å ha han på besøk nå som begge gutta mine er voksne... å neeeeeei da....)

Bruketpatent... Espen skulle lage ny dør til katteluka vår nå som det blir en smule gulvkaldt på kveldene. Jeg kommer ut på kjøkkenet og dette synet møter meg. Hahahahaha. Jeg dævver! Det værste var at Espen hadde sliti så med å ikke sprekke av latter da han laga den, for så å klare å vente til jeg oppdaga det sjøl. Det er så typisk han. Så nå ler jeg faktisk hver eneste morra når jeg kommer ut på kjøkkenet. JA, vi har dårlig humor, men herregud så morsomt!! Er jo ingen andre som kan skilte med en så fet katteluke! hahaha

For dere som er nye her på Bloggen. Dette er en helt normal situasjon. Aidaattack!! Eller Askedreping. Og ja, det er Asken som ligger underst. Den svarte pelsballen. Og nei, det er ikke synd på han, for han har jaggu noen skitne knep på lur han òg!

Da var vi aktivt igang på Kyststien igjen! Evin viser hva Sheltier er laga for! Nemlig å sprette opp og ned i fjellet, på svaberg o.l. Jeg håpa i det lengste å få tatt et klart bilde akkurat idet han var midt på, men neida. Haha. Men syns egentlig at bildet blei kult uansett.

Etter å ha vært bortskjemt med sol de to siste ukene, så måtte det selvfølkelig komme et døgn med striregn. Asken bryr seg katta, men Evin liker IKKE å bli våt og få vann i øya når han skal snuse...

Også må vi jo ha med en video til slutt. Det jeg prøver å filme er hvilket morokaos det er her i gården når vi får besøk av den vakre boxertispa! Og nå har de fått en valp også! Noe jeg er helt overbevist om at hu har gjort kùn for å ergre meg og min valpeabstinenst... haha. Den vakre valpen som Askeladden leker med heter Max og er en Staffordshire Bullterrier. Han ER så nydelig. Og like tøff i nikkersen som Asken var da han var valp. De løper og leker sammen med tispa etter seg, og bakerst kommer selvfølgelig vår herlige sølvhønk Evin. Alt er som det pleier å være. Vær forberedt på rotete filming da det er en utfordring å prøve å holde følge med 4 lykkelige bikkjer! Det er innmari dårlig kvalitet på videoen, da den er tatt med en mobil i fart! Men som dere hører så holder vi på å dø av latter i bakgrunnen av Max og Ask som stuper inn i slyngplanta ved verandaen!

En dag i vårt høstliv

2009-10-01T18:22:00.000-07:00

Dere som har fulgt oss ei stønn veit at det hører hvertfall èn bildespesial til hver årstid. Nå har vi kommet til midten av høstmånedene, så det er på tide med spesialiteten fra Bruket. Som jeg har nevnt tidligere, så treffer hverdagen meg noen ganger som en positiv følelse. Jeg er så heldig i forhold til å ha så hengivene dyr og mann rundt meg. Og det er det denne bildeserien gjenspeiler, kjærlighet og samhold. Og litt galskap selvfølgelig! Og jeg tror nok at det første bildet med Miller og Ask taler for følelsen som råder på Bruket om dagen. Stolt blir jeg!

Dagen starter med at vi har fått brev fra Mommo i Tønsberg. Askeladden var så flink og bar det helt fra postkassa og hjem. Han mente det var en jobb til som måtte gjøres, nemlig total ødeleggelse, men jeg vant den kampen gitt...

Igjen forskjellige meninger. Jeg skal henge opp vask ute i den deilige krystallklare høstlufta, Miller skal demonstrativt sove i kleskurven..

Blomstringstia er så visst ikke over her hjemme. Ringblomst og mitt varemerke, blomkarse. Det er også masse knopper ute på samtlige rosebusker og jeg ber en stille bønn om at de skal rekke å springe ut, men vi hadd første frostnatt for noen dager siden så jeg har mine tvil. Det hadde vært den perfekte avslutning!

Galskap er jo normen her hjemme

Vi er på langtur i sola. Tuttane må hvile litt etter 1 1/2 times tur ned til Farris. Og hønker som de er så stiller de villig opp til fotoshoot!

Vi var så heldige å få gå tur med ei litta blå tispe. Blue Merle er en veldig sjelden farge på Sheltie, så det var en opplevelse. Og Evin er Evin, hønk som alltid. Og hu lot seg sjarmere, men var nok litt lei da vi kom tilbake til bilen etter 3 timers tur. Evin var pussig rolig resten av dagen, helt til kvelden kom og det jaggu plutselig dukka opp hele FEM tisper!

Vi drukner i egg om dagen:) Og jeg er faktisk like glad hver gang jeg finner noen under ei tuppe på morran. Rart hvor lite som skal til for å glede meg.

Prøver å få tatt opp igjen brødbakinga etter en rimelig laber periode. Har liksom ikke blitt tia te det. Men nå har vi deilig nybakt rugbrød fra min egenkomponerte oppskrift. Ingenting slår rykende ferskt grovbrød med smør og brunost

Utpå ettermiddagen måtte jeg bite i det sure eple og komme meg ut og få skifta hos tuppene for høsten. Mangel på spon fikk kreativiteten i gang og jeg dekte med løv fra hagen. Et tynt lag med spon underst og godt med høstløv oppå. Tuppene elsker det, for da er det masse spennende å sparke og leite i

Ny mat tiltrekker seg nye gjester..... Bare nevner at det blei en lite festlig kveld hva magen til Evin angår. Men hadde jeg hjerte til å stoppe han i kraftfôrspisinga? Hm..nei...

Og selvfølgelig: Galskap nr.2 i dag: samma for Agda om huset er reint eller ikke. Legge egg i urtekassa mi skal hu! Kort vei for meg å hente egga da

Etter middag og en meget deilig og velfortjent hvil på sofaen (jeg er ikke et supermenneske heller!) så er vi klare for kveldstur. Som de fleste andre ganger så dukker det opp et katteproblem, men denne kvelden blei det nesten litt mye for fungerende Kattevakt Espen. Han hadde noen heftige skraper etterpå.

3 av 5 herlige tisper, og Tuttane mine er i gang...

Tja... Det blei litt heftig da vi kom hjem for Judith er i full løpetid og da er Mr.Hønkitønk på plass! SJeldent han leker, men da var han spretten gitt! Alt for å vise seg fram for damene!

Stolte stolte mannen min. Tatt i øyeblikket før låta hans blei spilt på P1 i beste sendetid på lørdag!! Hans livsdrøm blei endelig oppfylt og vi var i fyr og flamme her! Hvis dere vil høre på låta så gå inn på nettradioen på Nrk, søk på store norske også ligger den som link med datoen 12.09. Låta, og et utrolig vakkert brev som Espen hadde skrivi uten at jeg visste det, kommer helt mot slutten av programmet. Link til nettradio

Det var vel for mye forlangt at Monsen og Miller skulle bry seg, men på en annen side så er de alltid veldig opptatt av jobben min! Kan ikke skjønne at garn og kos står så høyt i kurs hos to katter. Haha

Og der var varmelampa til tuppene på plass for høsten og vinteren. Eller hønebordell-lyset som vi kaller det... Tror de har noen ledige kvelder i slutten av oktober, men har hørt rykter om at det fyller seg raskt opp.

Endelig kveld og kos etter en aktiv og innholdsrik dag på Bruket. Det er ikke alle dager det skjer så mye, men det går faktisk rimelig i ett. Og ofte skjer det ting som vi ikke har planlagt som viser seg å fylle dagen med noe positivt. Det er det som er livet og hverdagen faktisk!

Etter litt kveldskosing i senga med pappa, så tusla en lykkelig og trøtt Evin inn i stua og la seg på plassen i sofaen. Etter ca 5 minutter så han sånn it. Fire labber i været og fornøyd snorkende i drømme.

God høst til alle dere flotte mennesker der ute. Og husk å ta vare på hverandre, for nå er tia for ro og kos kommet :) Høsten er endelig her!

TutteTexas

2009-10-01T13:56:00.000-07:00

Da deler jeg med dere for første gang hvordan det er her hjemme når gutta har gjennomskua at vi skal på tur! Det hjelper ikke at jeg prøver å lure de heller... Så da er det 10 minutter med texas! Dere som har Sheltie kjenner dere nok igjen. Til alle dere andre: Dette er faktisk helt normalt!!! Tro det eller ei. Og dette har jeg valgt sjøl dag ut og dag inn... Jadda. Hahaha. Beklager at videoene til tider er på siden, men det var umulig å få snudd de i videoprogrammet.. Arg..

Ps: øreklokker anbefales da Sheltier har en tendens til å bli meget høylytte. Anbefaler å starte med den nederste videoen, da rekkefølgen på opplastinga blei feil. Videoene er også et genialt verktøy til å gire opp egne bikkjer. Haha.

Kjærlighet på Bruket

2009-09-14T18:52:00.000-07:00

Det er rart å se på video hvordan hverdagen vår faktisk er. Når vi er midt oppi det, så er det så lett å bli vant til ting og ta situasjoner forgitt. Derfor var det rart for meg da jeg fant denne videoen som jeg ikke huska at Espen hadde tatt. Nettopp fordi jeg blei fasinert av samspillet og kjærligheten mellom dyra her på Bruket. Jeg tror vi har godt av å bli minnet på hverdagens gull innimellom. Å kunne se det utafra og i et større perspektiv. Det er lett å henge seg opp i trivialiteter, ønske seg andre ting, eller rett og slett ønske at hverdagen var anderledes. Så dukker det plutselig en sånn video opp hvor jeg blir sittende igjen med en følelse av lykke. Lykke for at dette er livet mitt! Lykke for alt vi har bygd opp sammen de siste åra. Dere som er nære oss veit at ting ikke alltid har vært like lett. Jeg er virkelig stolt av hva vi har fått til her hjemme. Men noen ganger trengs det er tilfeldig påminnelse utenfra for å huske på det.

Jeg må bare nevne at jeg føler meg noe harry på videoen, mor i koseklær med røyken i handa. Haha. Men det må være lov.... Hverdag er hverdag. Ja og i tillegg, sikkert ingen som legger merke til det, men jeg er ikke sur. Tror jeg bare var oppgitt over at tuppene selvfølgelig ikke kom løpende med èn gang som de faktisk pleier, bare fordi vi skulle filme. Haha

Brukets vesle bakeri

2009-08-31T17:10:00.000-07:00

Nyeste prosjekt på Bruket

Jeg var så heldig og fikk en fantastisk oppskriftsbok av svigerinna mi til bursdagen. Hu sa hu hadde falt fullstendig for boka, og mente den var som skapt for meg. Og det har hu jaggu rett i! Boka er stappa med alt fra oppskrifter, til idèer til hjemmelagde leker. Så i dag satte jeg i gang med å lage hundekjeksgodis. Det tok ikke lange tia før jeg hadde 2stk sheltier som meldte seg frivillig som produkt-testere...

Noen av ingrediensene i min noe egenkomponerte oppskrift: Havregryn, egg fra Tuppelupper og mye kjærlighet. Jeg har laget to forskjellige typer kjeks. En type som jeg kaller Peanøttfristelser, og den andre bærer navnet Honningdrøm. Begge har base med grov sammalt hvete og havregryn. Og det er ikke å se bortifra at både Espen og jeg stjeler fra boksen også....

Her gjelder det å ikke få for store forhåpninger for tidlig på kvelden. Evin har lært at når mamma lager mat eller godis, så får de ikke smake før jeg er helt ferdig. Hvor er da beste stedet å vente? Jo sofaen på kjøkkenet selvfølgelig! Full oversikt over elting, kjevling, utstansing og steking er veldig viktig. Og er det noe Evin kan så er det å holde et øye med ting. Sovende eller ikke!

Tuppelupper, som tross alt har bidratt med en viktig del av innholdet, sitter og pusser seg og skravler utafor kjøkkenvinduet. Jeg kan virkelig ikke tenke meg noe vakrere og mer varmende for sjela enn akkurat dette. Det er virkelig en av de tinga som gjør Bruket til en oase.

Og der hadde vi våkna, og er i gang med forberedelsene til produkt-testing. Evin og Ask har fordelt oppgavene seg imellom. Evin er sjefssmaker og dagens produktinspektør, Asken står for nøye testing av konsistens, farge og utseende på kjeksene.

Selvom gutta er høyt oppe i systemet hva testing av produktet angår, så er det til syvende og sist mor som bestemmer. Produktinspektør eller ikke, her skal det utvises ærbødighet og stolthet overfor arbeidet som utføres.

Etter en nøye gjennomgang av Honningdrøm og Peanøttfristelser er Asken så sliten og mett at han ikke orka å holde hodet oppe lenger. Han velger å ta en velfortjent hvil etter jobben.

Det var to lykkelige bikkjer som flata ut på kjøkkengulvet etter endt arbeisdag på Brukets vesle bakeri.

Til minne

2009-08-12T15:56:00.001-07:00

Noen ganger rammer realiteten oss hardt, men ikke uventet. Livet kommer tett innpå og vi overmannes av en maktesløshet vi ikke visste fantes, en sorg vi ikke trodde vi kunne bære, og et savn som er for stort til å kunne beskrives i ord.

Carmenmor forlot oss tirsdag 4 august.

Jeg føler meg velsigna som har fått kjenne Carmen. Det tror jeg alle som var rundt henne følte. Hu var så mild, så stødig og så hensynsfull. På den andre sia skjønte man fort, bikkjer som mennesker, at du tuller ikke med Carmen. Var det noen som bestemte hvor skapet skulle stå så var det hu. Og hu hadde en utrolig evne til å få vilja si igjennom. Men det var ikke en celle i Carmen som det var noe vondt i. Du skal leite lenge etter ei tispe med så mye tålmodighet og hengivenhet. Og hu var en motor på tur! Jeg veit ikke hvor mange ganger vi gikk på Kyststien hvor vi andre i flokken etter 3 timer var rimelig pumpa, mens Carmen fortsatte å trave. Her snakker vi om en collie som kunne slite ut en whippet! Og det en whippetvalp i tillegg. Hu hadde en utrolig fysikk, og Zafira og jeg snakka om det mange ganger; det var ingen som kunne slite ut Carmen. Men dessverre så var det nettopp beina og ledda hennes som til slutt gav etter.

10 gode år ga Carmenmor oss. Vi i flokken har bare vært der i de 2 siste av de. Før vår tid reiste Carmen og Zafira land og strand rundt på utstillinger. Det finnes ikke mange korthåra collier i Norge, men nok til å ha en sylskarp konkurranse på utstillinger. Carmen blei NUch ( Norsk utstillingschampion ) og var til det siste den eneste i flokken som kunne tituleres med kallenavnet Sjampingjong. Og gjett om hu visste det! Planen var en tid å stille hu som veteran, men da hadde ledda hennes begynt å bli dårlige, så det gikk dessverre ikke. Men sjampingjongen kan ingen ta fra hu.

Etter 8 gode og rolige år aleine, var Carmen så smart at hu dro med seg Zafira bort i Lia. Der hadde hu oppdaga at det hadde kommet en Blå Sheltiehønk, noe som også er ganske sjeldent. Ennå mer sjeldent er det at denne hønken hverken bjeffa, hadde gjerde eller løp ut for å hilse. Han sto bare stolt på verandaen og vokta kongedømmet sitt. Noe sier meg at dette egentlig irriterte Carmen litt, for hu fortsatt å ta med seg Zafira bort dit. Livets tilfeldigheter skulle ha det til at jeg en dag kom i snakk med mora til Zafira, som så resulterte i at Zafira og jeg kom i kontakt med hverandre. Carmenmor visste godt hva hu dreiv med ja! Vi har snakka mye om det i ettertid, hvordan bikkjene førte oss sammen, og hvor uatskillelige vi har vært fra første tur. Stille og rolige tider, jeg med Evin og Zafira med Carmen. Vi gikk timevis i all slags vær på kyststien, Carmen hadde ikke vært i løpetid på 3 år, så vi behøvde ikke stresse med at det plutselig skulle dukke opp et kull med en pussig miks av valper. På morran var det bikkjetreff på sletta. Vi slappe de og kunne vandre rolig rundt å snakke, våkne og se på at de lekte og kosa seg.

Hva i alle dager skjedde!!!!?? En spirrewhippet- og sheltievalp skjedde. Men Carmen tok på seg lederskapet, og har siden første dag tatt rollen som sjef og oppdrager veldig alvorlig. Ærlig talt så kunne ikke Askeladden og Aida hatt en bedre oppdragelse. Så takk Carmen, for alt du gjorde for de minste i flokken.

Det er ikke bare en bikkje vi nå har mista. Hu var og kommer alltid til å være Zafira sin beste venn, støtte, en stor del av flokken, leder og et forbilde for de andre. Vi veit hu hadde mye vondt på slutten, og at avgjørelsen var riktig. Men det gjør ikke situasjonen noe mindre vond. Hu var rolig til det siste, og endelig har hu fått lov til å slippe. Slippe smerter, utslitthet og uro. Igjen sitter vi med sorgen... Men også gleden over å kunne være så nær hu, oppleve dagene og gleden med hu. Og se hu tulle og løpe rundt på jakt etter neste tyggebein å kunne rive i fillebiter. For ei dame på 10 år å være, var hu utrolig sterk, leken og kjælen. Takk Carmen, takk for alt du var.

Tankene våre går til Zafira, Bjørn, Aida og familien.

Vi lyser fred over Carmens minne

Vår vidunderlige verden

2009-07-25T15:20:00.000-07:00

Sommerbildespesialen min kommer her. Det er vel nesten unødvendig å si at jeg bruker all tid jeg har ledig ute i hagen. Rosene er så ubeskrivelig vakre nå, og etter vi tok det ene epletreet så plantet jeg klatreroser som nå kryper oppover og brer sine vakre blomster ut. Vær så god, nyt, og god sommer til alle dere der ute!

Vi er nå velsignet med to tamme pinnsvin i hagen. Nå er de her hver eneste kveld for å spise hønsefôr og kattefôr

Zafira sin vakre Penny Lane

Hønene Espen og Bjørn

Askeladden, Hera og meg på Mainland kennel

Egg i lukekurven min... Hvorfor ikke?

4 av de 11 forskjellige rosene jeg nå har. Vakrere blir det ikke! Den ene røde som er der er en gammel buskrose som nå har satt 79(!) knopper!!!

Here`s Johnny !!

Den nye roseleveggen vår ved bålplassen er ferdig. Jeg elsker å sitte her på kvelden og kjenne lukta fra rosene og se inn i bålet. Rein meditasjon

Å, en vanlig dag på Gjennestad...

Plukksalat til vask i sinkbalja. Jeg fikk de av ei jente nedi gata. Utrolig god salat!

Plutselig fikk vi en veldig stor hage foran huset etter at vi fjerna det ene epletreet.

Kjekken ved hekken....

En opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Grytidlig en morra var det regn på den ene sia av huset, sol på den andre og rett i mot meg en vakker, vakker regnbue

Også var det gartnerassistenten vår. Skulle igjen gjerne sagt at vi putta han oppi bedet for bildets skyld, men neida..... Evin er Evin..

Kom an jenter! Go go go!

Rosa Mundi (Molderosa) Vår tredje eldste rose

Med all denne kreativiteten og jobbinga så må vi jo ha litt mat. Uten mat og drikke, duger tuppa ikke..... Og det er helt naturlig at måltidet finner sted på kjøkkengulvet sammen med gutta. Og at de i tillegg spiser det samme. Helt normalt....

Tenk å kunne ta inn dette fra hagen! Jeg er like lykkelig hver gang jeg henter roser ute

Eføy fra søster til roting inne

Og inget innlegg uten å avslutte med et stunt fra vår kjære Agda....

Pappa`n til Tutten

2009-07-14T05:54:00.000-07:00

Asketutten vil bare ha sagt først at selvom faren hans har vært i en cockpit og styrt et fly, så er Tutten en tøff kaptien!

Litt vanskelig å se, men pappa`n til Asketutten sitter til venstre i cockpiten

Pappan til Tutten på utstilling. Han er: N Uch SLO Ch SLO ClubW-09 Nord JW-07, det vil si at han er norsk utsillingschampion. Eller Sjampingjong som vi kaller det. Carmen er også Sjampingjong.

Stolte og flotte Benjei! Det er vel igrunn sånn Asketutten ville sett ut om vi hadde fått orden på øra hans, og fått han ned et par kilo. Men vi elsker at Tutten har ståører, selvom det stopper muligheten for å stille han, for øra passer så godt til den nysgjerrige og lekne lille reven vår.

Nå er vi på vei til å besøke gamle trakter. Vi skal til Mainland for å hilse på mamma`n til Evin. Han vokste opp på Mainland, og bodde der i 3 1/2 år. Faren til Asken, populært kalt Benjei, er også fra Mainland. Jeg fant fram noen bilder av Benjei fra sia til Mainland og legger de ut her. Det er helt utrolig å lik Asketutten er på faren sin!!!

Sommerminner

2009-07-13T07:32:00.000-07:00

Nå er vi midt i deilige juli. Jeg har funnet fram noen bilder fra Juli i fjor. Vi fikk tuppene 11.juli hvis jeg ikke husker helt feil. God sommer alle sammen:)

Besøkende nr.1000!!

2009-07-10T22:28:00.000-07:00

I anledning besøkende nr.1000 (!) her på Anelille, så har jeg lagt inn en video av Monsen og Miller. Hva de driver med er noe uvisst, kom gjerne med (famøse) forslag. Det eneste vi veit er at det ser noe mistenkelig ut, og at det ikke er akkurat første gang Miller holder på sånn. Forskjellen er at denne gangen fikk jeg ferska de, og festa det til film. Videoen egner seg kùn for voksne, hahahahahaha. Hipp Hipp Hurra Hurra Hurraaaaaaa for Anelille.no, Bruket, alle rundt oss som har støtta denne bloggen, pluss støtta Espen sitt firma larvikhobby.no, og selvfølgelig Zafira og jentene. Hadde det ikke vært for dere og galskapen vår så hadde det vært en kjedelig blogg gitt:) Og selvfølgelig hurra for besøkende nr 1000!

Snurr film våre noe homofile kattepusær

Skulle noen føle seg støtt, eller vil ytre sin støtte til pusane våre, så er det bare å skrive i kommentarboksen, hahaha;)

Båttur og sommerkos

2009-07-02T16:19:00.000-07:00

Nå som sommeren har kommet så var det på tide med en forandring i huset. Søstra mi og jeg har alltid vært avhengige av å ommøbelere. Vi har holdt på sia vi hadde jenteromma våre vegg i vegg hjemme. Så jeg satte i gang. Sofa og møbler blei flytta på så vi fikk en mer åpen og luftigere stue nå på sommeren. Kommoden har jeg fått av søstra mi. Glassa og de små englene er også fra hu. Hu er en fantastisk flink glassblåser. Gå inn her på Gladglass så får dere et innblikk i hennes kreative verden. Det lille hvite skapet som glassa står i er laget av min oldefar for over 30 år sia. Det var oppbrinnelig et medisinskap. Ingenting er som å ha gamle ting fra familien, og spesiellt ting som er laget sjøl. Rosene er fra hagen og lukter så utrolig godt!

Mor og høna Heidi:)

Et nytt prosjekt er på gang takket være Zafira. Jeg har spart på disse smijerns sengeendene i mange år, for jeg visste at jeg en dag ville kunne bruke de til noe spesiellt. Så da kom Zafira opp med den geniale ideèn med å sette de på friland, ved bålplassen, for å lage et klatrestativ til roser og eføy. Det vil fungere som et blomsterskjermbrett når vi sitter ved bålet, og som et fantastisk blikkfang fra verandaen og veien. Tusen takk vennen! Og i morra skal jeg sporenstreks til Gjennestad og investere i roser. Bla. Santana, som jeg ga til Zafira for noen uker sia som starta hennes rosegalskap. Rosene på Santana er store, fylte og de ser ut som om de er lagd av speilfløyel.

Så var det årets første tur på Farris. Vi har en båt fra 70tallet, populært kalt Loppa. Evin var med mye utpå for to år sia og storkoste seg. Han hater å kjøre bil, men båt i plan er helt greit... Han kjente igjen båten med en gang og hoppa rett opp på dekk! Asken har aldri vært i båten, så vi var fryktelig spente på åssen det ville gå. Det er ikke alle bikkjer som takler å være i bår, og spesiellt en båt som er så liten og som går så fort. 40 hester på 13 fot er rein matematikk hva fart angår.

Vel..... For å si det sånn: vi hadde uroa oss en smule unødvendig..... Kaptein Ask på plass! Han sto sånn hele veien utover. Jeg ler meg ihjel av den bikkja!!!

På vei hjemover etter en fantastisk kveld på vannet. Evin og Ask sovna i båten på vei hjem. Kan man oppleve større lykke?

St.Hansaften blei en kjempekoselig kveld. Vi ba ned naboene, grilla og tente opp bålet. Skravling rundt bålplassen til langt ut i den lyse sommernatta.

Tilbake til kvelden på Farris. Evin i en meget avslappa stilling da han slokna hjemme etter turen

Plassmangel står ikke i veien for Ask sin oppgave med å passe på at mamma har det bra og sover godt i sofaen.

En midsommerdags drøm

2009-06-29T18:58:00.000-07:00

Jeg skulle på en måte ønske jeg kunne sagt at jeg har bedt Evin posere rundt om i forskjellige bed både hos Zafira og meg, men det er dessverre ikke tilfellet. Jeg veit ikke hva det er med eldstemannen vår, men han har et enormt behov for å bokstavelig talt være midt oppi hageleringa. Så her om dagen var det på`n igjen. Kornblomstene våre hadde blitt slått ned av et kraftig regnvær, og hadde lagt seg utover. Jeg holdt på ute i hagen og plutselig så jeg at Evingutten hadde funnet seg til rette midt inni den store stauda mi. Jeg har virkelig ingen forklaring på hvorfor han alltid skal sitte oppi nye bed, posere ved siden av nyplanta trær og eføy, eller sette seg midt oppi en stor plante. Han er og blir min hengivende gartnerassistent..

En av de virkelige store stolthetene mine i år. Klokkebusken (som var helt uten blomster pga vanskøtsel av hele hagen da vi flyttet hit) og villrosa vår har danna en naturlig blomsterportal. Villrosa er tett av lyserosa små blomster. Det er egentlig et villskudd, eller en poderot, som vi har latt vokse. Nå rekker den helt opp til taket, og har vokst rundt hjørnet og bortover veggen mot verandadøra. Den er et utrolig syn nå! Jeg måtte dra Zafira bort her i dag for å vise hu stoltheten min. Hu og jentene har ikke vært her på over 3 uker (noe som er en hel evighet) fordi både Aida og Carmen er i løpetid. Så i dag måtte jeg få hu over hit uten jentene så vi fikk tatt en hagerunde her på Bruket.

En annen stolthet på Bruket. Noen av de gamle rosene som var her da vi flytta hit. De sang også på siste verset da vi kjøpte huset. Nå etter 3 år med pleie så er de overøst med knopper og blomster. Jeg kan sitte i timevis på benken og bare nyte synet av de.

"Hvis du skal holde på i hagen hele sommeren så må du ha på deg hagehanskene, mamma!"

Grunnen til at jeg er så engasjert og stolt over hagen i år er fordi det er første året hvor alt det harde arbeidet vi har lagt ned her på Bruket virkelig vises. Da vi kom hit så var det kun 3 roser som det nesten ikke var liv i, en overgrodd hage med forvokste busker og frukttrær, og resten av Bruket besto av gress og ugress. I delen av hagen der hønsehuset nå står var det ingen bed, kun mose, og inngangen vår besto av pukk helt inn til inngangsdøra. Bruket er jo i en evig utvikling, men i år ser jeg virkelig at drømmen min om en hage med stor variasjon i stauder, roser, bærbusker, fruktrær, og en følelse av ro og inspirasjon ; den drømmen er på vei til å gå i oppfyllelse.

Dronninga Aida her i en demostrativ "jeg gidder ikke å være med på alt dette surret" stilling.

En av de nye rosene jeg har investert i i år. Jeg har alltid trodd at roser er vanskelig å få til, men det har vist seg at man kommer langt med god jord, gjødsel og kjærlighet.

I fjor var jeg ute i nattens mulm og mørke og stjal noen ville markjordbær. Nå har de spred seg villig og er søte og gode. Finn et strå og træ dom på...

Min elskede mann og Askeladden nyter solnedgangen sammen

Naboen vår har endelig fått høns de òg!! Vi har vært deres prøvekaniner i ett år, og da de så at det gikk bra hos oss så turde de også å satse. Så nå er det plutselig 10 høner i nabolaget her. Og selvfølgelig måtte mine to pelsdyr inn og sjekke! Det mest sjarmerende og utrolige var at kyllingene syns det var helt greit.

Ja så var det her hjemme på Bruket, da.... Her har vi visst ikke høns i hønsehuset, her har vi de i sofaen.. Om det er lov eller ikke er visst totalt irellevant...

På en annen side så er tuppeluppene noen fantastiske eggleggere om dagen. På et tidspunkt så har vi vært oppe i 30 egg. Og nå som de går mye fritt ute, så er det litt av et detektivarbeid å finne egga! Men hva gjør det vel med en liten utfordring i hverdagen nå som det er midtsommer?

God sommer alle sammen! Nå er endelig tia her som vi har lengta så etter!

Hagegalskap

2009-06-15T17:00:00.001-07:00

Ja hva skal jeg si? Igjen så har vi gått i fella. Vi skulle jo bare ordne noe veldig lite i hagen til Zafira, vi skulle plante noen takløk.... For det var litt koselig med noen planter ved inngangen siden vi hadde laga det pene steinbedet. Vi burde visst bedre.. vi burde ha sett tegniga, vi brde ha stoppa!!! Men neida.... så igjen sto vi der, med et prosjekt vi ikke ante størrelsen eller konsekvensene av. For ikke å snakke om utgiftene på... hahahahaha

Så da satte vi igang. Vel uvitende om omfanget som skulle utvikle seg. Aida følger spent med på at mamma planter en rose ("Santana klatrerose, H4-5, veldig hardfør, får store duftende fylte blomster i klaser) Prosjektet med rosebue ved inngangen er noe Zafira og jeg faktisk diskuterte i høst. Men så tenkte vi at det kanskje ikke ville bli gjennomført fordi det kosta litt og var såpass mye jobb.. jada... Rosene blei planta, min som egentlig var ment til å ha oppover veggen, men så blei det plutselig en bue i steden gitt!!!

Godt Boblis har god plass!! Jeg må si til mitt forsvar at jeg ikke har kjøpt en staude siden vår første vår i huset for 3 år sia. Jeg har bare bytta til meg, henta i naturen og sådd selv. Så da jeg gikk amok på Gjennestad, delvis fordi jeg måtte vente på at ei venninne som jobber der skulle gå til lunsj, ja du Anna! :), så tenkte jeg at jeg på en måte hadde lov til å gå litt berserk. Mannen min var litt sjokkert, men tok det pent da jeg kom hjem. Jeg hadde advart han om innhogget i visakortet, hahahaha. Men FOR er lykkelig kone han hadde da jeg kom hjem! Grunnen til at jeg kjøpte staudene var fordi jeg opprinnelig skulle ha 3 forskjellige roser for å ha i rosebedet mitt foran huset. Og på gartneriet for meg så er det vel det samme som for folk som liker å shoppe og som er på et stort salg i en klesbutikk. Ting har liksom bare en tendens til å tilfeldigvis havne oppi korga..... Det skal forresten også nevnes at før jeg hadde begynt å handle noe som helst så blei jeg tatt for å jobbe der hele 3 ganger!! Jeg aner ikke hvorfor. Jeg sendte melding og fortalte det til søstra mi, og hu og sjefen hadde ledd seg ihjel på jobben. Svaret jeg fikk var at de lurte veldig på hva jeg hadde på meg!

Så hadde Zafira sitti på verandaen og tenkt litt igjen da.. Så søndag morgen våkna jeg til et bilde på mobilen av dette bedet, da tomt, hvor det sto klar beskjed under: Da veit du hva DU har å gjøre i dag :) Vi skulle i bursdag til svogeren vår. Det var utrolig koselig, men midt i kaffen fikk jeg nok et bilde fra Zafira, denne gangen av alle staudene hu hadde kjøpt og med kommentaren HJELP! under.. Hahahahaha. SÅ etter bursdagen var det bare å få med seg gutta og komme seg i en fart bort til Zafira for å hjelpe henne. Jeg er jo tross alt oppnevnt som hennes privatgartner! Utrolig dårlig betalt... men mye moro!

Dette irriterer meg egentlig bare.. Zafira fikk små spirer av Basilikum og Tomat av meg for noen måneder siden. Mine har sstort sett tatt kvelden, men hennes? Joda, store, flotte og oppesen er de! Arg!

Ja så var det gjødselprosjektet mitt. Det har vært så spennende, men min mann har ikke vært så enig i det. Som jeg sa i forrige innlegg så har det lukta hest i hele inngangspartiet vårt hahaha. Men dagen kom da det lukta sterkt nok til at jeg skjønte at det var klart. Da var det bare å finne fram dørslaget og sile opp i en rein bøtte, for så å helle det på flasker. Jeg brukte den lille hagakanna mi for å helle på flasker, og det fungerte veldig bra. Etter å ha stabla 21 liter med brenneslegjødsel i boden, sa jeg til mannen min: Noen brenne sprit og legger i opplag, andre setter vin, mens jeg lagrer gjødsel! Hahahahahaha. Noen må se å få lagt meg inn snart ass... Men uansett, jeg bruker ca 2dl til 10l vann. Gjerne litt mer også. Gjødselen er veldig konsentrert. En annen mulighet er å ha en bøtte med brenneslegjødsel tilgjengelig, ta det du trenger og bare etterfylle med vann. Jeg gjør ikke det av èn god grunn: hvis du tar det på flasker så lukter det ikke:)

Jeg var litt stolt da jeg var ferdig med 21l konsentrert gjødsel:) Det tar bare 1 1/2 uke fra man legger brenneslen i vann til det er ferdig. Så nå skal jeg igang med en ny runde for å bli kvitt resten av brenneslen i hagen:) Flott å ha til inneplantene også.

Vakre, vakre foredla syriner fra svigermor. Jeg har fått runnere av de til bursdagen, så nå er det bare å komme seg ut og plante

Så satt JEG hjemme her en dag og tenkte... Om jeg skulle få oppfylt drømmen min om bålpass i hagen? Vi har masse naturstein, som jeg er veldig svak for, som du Nina helt riktig poengterte:). Så mannen min fikk på plass de største, og ødela i samme slengen trillebåra vår..., også lagde jeg verdens koseligste steinbålplass! Jeg har laga den ganske stor sånn at bålet har god plass rundt hvis en glør skulle sprette, eller en kubbe sige ned. Og vannslangen er selvfølgelig ikke langt unna:) Det var noe helt spesielt å kunne sitte der i varmen en lys sommernatt. I sånne stunder er livet godt. Vi har også fått rydda og ordna i kroken på verandaen nå, som er under tak noe vi bygde i fjor, og nå er det grill rett utafor, sofa og stearinlys i kroken. Vardens beste sted å sitte når det regner. Gjennom vinduene har vi god utsikt mot hagen og hønsehuset.

Og normaliteten er som vanlig borte her på Bruket.. Selvfølgelig må Miller drikke av den lille fontena vår. Det er jo helt normalt!

Herlige, herlige steinbed. Det fremmeste bedet er det første jeg laga da vi flytta hit. Nå har jeg fått lagt stein rundt og det kom så flott fram!

Ja så var det mitt prosjekt. Inspirert etter timer av jobbing hos Zafira så kom jeg på den gamle drømmen min om å ha steinbed foran hønsegården. Så da var det bare å flytte stein igjen. Denne gangen hadde vi av en eller annen merkelig grunn ikke trillebår, så vi fikk god trim den dagen.

Evin har sovna i bakgrunnen. Jeg har brukt en helt vanlig søplesekk som jeg har stikki hull i for drenering. Plasten holder ugresset vekk.

Etter 200liter jord og planting er bedet ferdig. Nå lager det en god inngang og pynter opp hønsegården, og bringer hønsehuset inn i resten av hagen vår.

Forsommerens deilig travle dager

2009-05-29T15:39:00.000-07:00

Endelig er tia her. Den deilige våren og forsommeren som vi på Bruket, og forøvrig alle andre, har lengta etter i over et halvt år. Som jeg har nevnt før så hadde jeg helt glemt hvor travelt det kan være her til tider. De som tror at hjemmeværende uten barn ikke har noe å gjøre har ikke vært på Bruket. Og det er det jeg elsker med hjemmet vårt, det er levende, pulserende liv hele dagen. Ingen dager er like, og det er vår oase i hverdagen.

Vi skal på tur med Carmen og Aidaaaaa! Evin veit han må kjøre bil, men endel ting blir litt enklere når han veit at det i enden av turen venter to spretne tisper.

Deilige dager med turer ut på kyststien og all den frihet det gir.

Mens de unge leker, så syns de litt eldre at det er veldig greit å kunne sitte og følge med istedenfor å bli nedrent av ville og gale ungbikkjer:) Dessuten liker sølvhønken vår godt å posere litt...

Mine elskede allværsbikkjer. Ingenting er som å se og oppleve de i sitt rette element. Da vi var der ute så blåste det bikkjer og kjettinger! Men vi holder ut, og vestlandsjente som jeg er så elsker jeg følelsen av å være ute i skikkelig vær!

Etter en så lang tur, så er det så deilig å kunne komme hjem til oasen vår og kose seg og slappe av sammen med gode venner på verandaen

Jeg aner ikke hvor mange timer jeg har vært i hagen den siste måneden, men så fort det er oppholdsvær ute så er jeg der for å luke, så, renske opp, flytte og plante om. Det er to ting i livet mitt som gir meg en sånn ro. Å gå lange turer i skauen eller ved sjøen med gutta, Zafira og jentene, og det å holde på i hagen mens mannen min mekker. Og i det siste så har Agda finni ut at hu kan hjelpe sin travle hønemor med både det ene og det andre! Det er alltid godt med litt hjelp på Bruket

Selve statementet på sommer. Rabarbra fra naboen, og jordbær!

Hm.... Kom an jenter, Miller har visst flytta inn så da får vi finne oss en annen plass å være....

Så hvorfor ikke prøve kjøkkenet? Vertskapet her var ikke så værst heller...

Eller kanskje her ute på gata hvor pappa mekker på Boblis? Vi kom oss hvertfall ut av porten utten at de merka det, så vi kan jo sjekke litt her jenter. Kom an!

Herr Pinnsvin har flytta inn i hagen vår. Vi fant redet hans her om dagen. Jeg ser han nå nesten hver kveld enten i hagen eller ute på snuplassen. Enhver hageeiers drøm! Jeg håper jeg en dag kan oppleve å bli like heldig som Zafira som hadde pinnsvinbarn i hagen. Så vi heier på at Herr Pinnsvin skal få seg ei heit dame snart. Ho ho ho ho ho

Nytt prosjekt av året: Hjemmelaget økologisk gjødsel. Jeg bruker 1/2 kg brennesle til 10 liter vann. Vi har masse brennesle (som de fleste..) i skaukanten, og i år fant jeg ut at jeg måtte få brukt det ugresset til noe positivt. Ironisk nok så er brennesle noe av det beste man kan bruke i bed og hage. Når det klippes opp og legges i vann i ca to uker så dannes det nitrogen og gjødsel som plantene trenger. Så nå har jeg 50 liter rein gjødsel til roser og bed, og det geniale er at når jeg går tom så er det bare å hente mer fra den ustoppelige gjengen med brennesle som finnes:)

Husk hansker!!!!

Monsen er jo som kjent alltid med på tur i nærområdet. Her om dagen så blei han med på ei av rundene langt inn i skauen. Han er en stor tøff tiger! (Mener han sjøl i allefall...)

Nydelig soloppgang på bursdagen min. Snakk om vakker bursdagsgave!

Og der var dagen over, kveldsroa senker seg over Bruket, mens jeg koser meg med å tenne stearinlys og lykter.

God Pinse alle dere der ute!

Utstilling!

2009-05-18T18:23:00.000-07:00

Jeg var så utrolig heldig å bli bedt med som utstiller på et arrangement hvor hovedfokus var kvinner og gjenbruk. Det var en forsinket feiring av kvinnedagen, med innbudte gjester. Det var min gode venninne Majala ( http://www.filiokus.net/ ), som lager Mei- og sjaltai, som inviterte meg med. Så det har resultert i seine kvelder og netter med forberedelser og endel nerver. Så takk til mannen min, søster og Zafira som holdt hodet mitt kaldt:)

Jeg har valgt å legge ut bilder av produktene mine her, istedenfor på firmasiden, for det er fler som er innom her og dessuten så er det lettere å legge de ut her. Det er fortsatt bare å kontakte meg på ane_husby@hotmail.com for bestillinger. Jeg har mye klart nå, og lager også selvfølgelig på spesialbestilling/ønske.

Her følger en bildeserie med endel av produktene jeg laget. Det var en god mulighet for meg å reklamere for mitt lille firma, og responsen var veldig god. Blomkarsene mine, som er sjølsådd i blikkbokser, var veldig populære. Det var så spennende å stille ut, og jeg er inne på tanken med å ha et marked her litt nærmere sommeren. Må innrømme at jeg blei bitt av basillen!

Askeladden mener sjøl at han hjelper mamma med å plante blomkarser. Evin sto ved siden av og spiste på stiklingene!

Blomkarser, håndstrikka tova vesker og et gammelt vindu som jeg nå bruker som bilderamme

Utelykter med hjerter som lyser når det er lys inni, bjørkekranser fra bjørk i hagen og en gammel ramme hvor jeg har hengt opp ting og bilder av mennesker rundt meg som jeg er glad i.

Egg fra tuppelupper måtte selvfølgelig være med :)

Her syns endel av lykta og hvordan hjertet lyser opp. Bilder fra bloggen og den gamle vinmonopolkassa mi som jeg er så glad i

Norgesglass med tørka roser og eføy

Resirkulert lys og håndstrikka alpakkaull-luer

Hjertelyktene mine som også blei tatt godt i mot

Lykt med kors. Veldig søte

Tusen takk til Majala, Vibeke og Pernilla for masse inspirasjon og positive tilbakemeldinger:)

Snurr film Hønan Agda!

2009-05-14T14:28:00.000-07:00

Ja da har det skjedd igjen! Vår herlige og noe gale tuppe Agda har laget video. Denne gangen er det tydeligvis for et eiendomsfirma, siden hu er så ivrig på å vise stua vår.

Det var et under at vi fikk det på film, og det værste er at filmen er verken redigert eller klippet. Det starta med at Agda og ei av de andre tuppene fant ut at de kunne gå inn verandadøra vår og sjekke ut huset mens vi var ute i hagen. De fant også ut etterhvert at det ikke var noe problem å rappe våtfôret til Evin. Men Agda må jo alltid dra alt så mye lenger! Så da vi oppdaga hu var hu på god vei inn i stua med Miller i stolen og Asken på slep etter.....

Igjen, husk lyd og vær beredt på seriøs humor i beste Agda-stil! Rull film tøffe tuppa Agda!

Gjenbruk

2009-05-03T19:35:00.000-07:00

Blomkarser i blikkboks, hvor jeg borra hull i bunn for god drenering for jorda. Når de kraftige orange og gule blomstene kommer vil de speile seg i metallet. Vakkert!

Tenkte jeg skulle legge ut noen bilder av produktene jeg har holdt på med i det siste. Hovedtemaet mitt er gjenbruk, og jeg har jobba mye med metall og drill om dagen! Jeg har blitt invitert til å stille ut produktene mine på en lukka salgsutstilling til lørdag, og jeg kjenner jeg er fryktelig spent og litt skremt. Lille meg.. men på en annen side så er det gøy å holde på med nye produkter nå som det er vår. Og boksene med stiklinger blei så søte. Også måtte jeg bare lage nøkkelknippepynt av stoffrester fra et sengetøy fra Fretex med katten til Bamse-verdens sterkeste bjørn:)

Kubbelysa mine av gamle lysstumper.

Syns litt dårlig når det er lyst, men når lykta er hengt opp ute så lyser det så nydelig i hjertet som er borra i blikkboksen. Har laga noen store også, med plass til kubbelys i, som kan stå på bordet. Enkelt og veldig romantisk

Hjertet i mørket. Kameraet på tlf min er ikke så bra, så hjertet blei litt dosent her

Deilige dager

2009-04-29T20:29:00.000-07:00

Jeg er en superskummel tutt assa!!!!

Gutta til høyre og tepper av hvitveis til venstre. Endelig er våren her for fullt! Jeg har plukket inn flere buketter. I hagen så har det dukket opp skudd fra nyplantede stauder fra i fjor som jeg ikke husker at jeg plantet en gang. Og i dag åpnet en utrolig vakker dyp lilla og klokkeformet blomst seg. Herlige, herlige vår!

Det spirer over alt om dagen, og jaggu spirer det ikke i dyra på Bruket òg. Det er veldig viktig for Monsen at han også markerer reviret sitt når han er med på tur. Her er vi inni skauen ved huset, og tross varmen de siste ukene så finnes det rester av snø. Men jeg kunne ikke brydd meg mindre nå for det er varmt, snøfritt i hagen vår og sol!

Lang historie kort så har vi endelig investert i vår egen Boblis! 1968-modell. Boblis 1 som vi har hatt dette året var en vi lånte, så det er en utrolig følelse å faktisk eie en! Mine besteforeldre hadde Boble i 20 år, og lyden minner meg så om barndommen. Helt siden ungdomstia så har jeg drømt om å èn dag kunne eie min egen. Og nå står den her! Den er så strøken, og vi er forferdelig stolte eiere! Endelig fikk vi drømmen vår oppfylt. Jeg gleder meg til mannen min får fiksa den så den går, så gutta og jeg kan humpe utover mot Kyststien igjen.

Bobla fastspent og klar til å fraktes hjem til Bruket

Tøffe tøfler!

2009-04-21T16:38:00.000-07:00

Evin, som den flinke tuppehunden han er, passer på av Agda ikke forviller seg inn i huset. Min manns stolthet av en veteranmoped sees i bakgrunnen.

Hm... her er det noe som ikke stemmer...

Nå har tuppene gått ute på frimark i over 3 uker. Vi har fiksa utegården, men det er så koselig å ha de trippende rundt. De er mye mer sosiale og oppsøkende enn jeg noen gang hadde trodd! Her om dagen holdt jeg på ute i hagen. Hagen vår er delt inn i to soner. Èn foran verandaen mot skauen som er bikkjesikra (hvertfall nesten...) og èn foran huset hvor det kun er en hekk ut mot veien. Den delen er adskilt fra det andre med ei grind. Etter utallige løpeturer etter Askeladden sperra jeg av den delen, jeg var mildt sagt flau i forhold til naboene.... Èn ting er at Asken løper ut, en annen ting er at jeg får jo ikke tak i han igjen!

Uansett, jeg holdt på foran huset og hadde grinda oppe. Etter en stund snudde jeg meg og så at det var fire tupper som hadde blitt med på lasset! De skulle være sammen med mamma gitt! Jeg trodde virkelig ikke at de var så knytta til meg, men det må jeg si! Og i dag kom de løpende og flaksende over gården da jeg kom ut på verandaen.

Monsen inni hønsegården og tuppene utafor. Jaja..

Det er så koselig å ha de trippende rundt her, og naboer og folk som går forbi her stopper stadig opp og lurer på hvordan det er mulig å ha tupper, bikkjer og ikke minst katter sammen i en fredelig forening. Men de har godkjent hverandre som flokkmedlemmer og koser seg sammen. Og tuppene har blitt tøffere i tøflene sine den siste uka. Jeg kan fint være inne mens de er fritt ute, bare jeg har døra oppe så jeg hører om de varsler. Trodde jeg ihvertfall..... Tidligere i uka så var jeg inne (med døra på gløtt), men etter en stund reagerte jeg på at det var så stille ute. Og det er med dyr som med unger: er det stille litt for lenge så kan du være sikker på at det er noe på gang!! Så jeg gikk ut for å se hva de dreiv med, men ingen tuppe var å se. Jeg gikk rundt huset, men nei. Ropte på de, men nei. Den eneste jeg fant var Johanne som trofast ligger klukk i kassa si.

Jeg gikk rundt huset èn gang til og DER, nede i lia mot sletta, der var de! Midt inni skogsskrenten som skiller oss og sletta!!! Fem tupper på skogstur! Med Monsen som tilskuer. Det værste er at Zafira har tulla utallige ganger med at hu snart kommer til å møte meg på sletta med katter og tupper på slep, eller at hu går forbi her en morra og får med seg tuppene på tur. Det var ikke langt ifra sannheten her om dagen! Så der sto jeg da, men fem høner flere meter ned i skauen. Og akkurat da var det selvfølgelig mye mer spennende å sparke og hakke der nede enn å høre på meg. Hva gjør man så? Jo det eneste det er å gjøre, nemlig å klatre ned for å få de opp. Jeg følte meg fantastisk lur der jeg klatra nedover med to bikkjer i hælene for å hente opp høner! Men en etter en fikk jeg de opp til slutt og plasserte de inni hønsegården. Det skal nevnes at de ikke slapp ut mer den dagen...

Agda på vei bort til verandaen for å stjele mat som har detti ned fra fuglebrettet

Askeladden har satt seg i forsetet på vei ut på tur med Zafira og jentene. Han hopper villig inn i Boblis nå og syns det er helt greit å kjøre bil. Evin er fortsatt ikke helt enig i at det er greit, men han hopper faktisk inn sjøl nå. Det er et voldsomt framskritt fra å løpe å gjemme seg bare han hørte lyden av bilnøklene.

Aida på tur... Hva kan jeg si? Hu lever i sin egen lille galskapverden og gjør stadig vekk ting vi aldri har vært borti at bikkjer gjør.. Her illustrert ved å febrilsk prøve å grave opp et eller annet i bakken. Det er forsåvidt ikke noe nytt at bikkjer graver, men Aida kan godt stå sånn i en time på samme sted uten at det egentlig er noe der!

Endelig kom hvitveisen. Det var så utrolig etterlengta fra min side

Og blåveis, med den vakreste blåfarge

Miller storkoser seg i sola. Vi merker godt at det er vår, for vi ser nesten ikke han eller Monsen om dagen.